Klima- og miljøminister Vidar Helgesen gjestet i dag Norsk institutt for naturforskning (NINA) under sitt besøk i Trondheim. Der ventet informasjon om NINAs oppfølging av tilfeller av prionsykdom hos hjortevilt i Norge, obduksjon av jerv og en innføring i NINAs satsing på DNA-analyser.
Øystein Flagstad (t.v) informerte statsråd Vidar Helgesen om DNA-analyser på store rovdyr. Foto: Jan Arne Stokmo
Statsråden i Klima- og miljødepartementet ble tatt vel imot på NINA-huset i Trondheim av administrerende direktør Norunn S. Myklebust i NINA. Direktøren gav en kort oppdatering om status i naturforskninga. Ordet gikk deretter til veterinær Bjørnar Ytrehus i NINA som informerte om forskningsinstituttets oppfølging av to registrerte tilfeller av dødelig prionsykdom hos hjortevilt i Norge.
Besøket fortsatte til obduksjonssalen og til NINAs DNA-laboratorium.
Følger opp prionsykdom
– Vi har gjennom mange år med overvåking av en rekke arter opparbeidet unik kunnskap og et enormt datamateriale, deriblant om hjorteviltbestandene: Hvordan de er sammensatt, hvordan de har utviklet seg og hvordan dyrene beveger seg. Dette er kunnskap som vi i dag kan bruke i den videre oppfølgingen av prionsykdom hos hjortevilt, sier Myklebust.
Prionsykdom på hjortevilt ble påvist for første gang på hjortevilt i Europa nå i vår. Den første syke villreinen ble funnet og sendt inn for undersøkelse av NINA-forskere som holdt på å merke rein. Dyret var da døende. (Lenke til nyhetssak: Villrein funnet under merking av alvorlig syk) Prionsykdom er senere også påvist hos en elg i Selbu.
Ledende på laks og rovdyr
Statsråden fikk deretter selv oppleve hvordan et dødt dyr blir håndtert og undersøkt på NINAs grovlab. Overingeniør Frode Holmstrøm demonstrerte og forklarte prosedyren ved flåing av jerv og obduksjon og prøvetaking.
Genetikerne Øystein Flagstad og Frode Fossøy tok deretter over, og forklarte hvordan DNA-analyser av innsamlede prøver spiller en unik rolle i overvåkingen og forskningen på arter.
– I dag brukes blant annet DNA-analyser av skit og hår fra rovdyr til å hente inn viktig informasjon om artene, som for eksempel bestandsstørrelse, slektskap og vandringer, uten å være i kontakt med dem. I akvatisk forskning kan man innhente relevant kunnskap fra vannprøver, uten å se spor etter artene man faktisk studerer. Fra én enkel vannprøve kan man nå oppdage sjeldne arter og kategorisere hele artssamfunn i innsjøer og elver, noe som var umulig for bare få år siden. Det pågår en rask og spennende utvikling på DNA-feltet, sier Myklebust.
Insekter på Ringve
Statsråden var tidligere på dagen på besøk i Ringve botaniske hage, der blant annet NINA-forsker Frode Ødegaard fortalte om konsekvensen for verdens matvareproduksjon dersom pollinerende insekter forsvinner.
 |
| Klima- og miljøminister Vidar Helgesen i prat med seniorforsker Frode Ødegaard i NINA. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA |
 |
| Søkte etter insekter: Frode Ødegaard kunne fortelle at pollinerende insekter er viktig for verdens matvareproduksjon. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA |
Kontaktpersoner:
Norunn S. Myklebust, administrerende direktør i NINA
Bjørg Bruset, kommunikasjonssjef i NINA