News

 

Laget nye gyteområder for laks i Orkla

Publisert: 1. oktober 2018
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Forskere fra NINA og UNI Research Miljø bidro til at TrønderEnergi Kraft fikk gjennomført viktig miljøtiltak i Orkla ved Berkåk i Trøndelag.

Laget nye gyteområder for laks i Orkla
Foto: Øyvind Solem / NINA.

Forskere har saumfart elva for å finne egnede gyteområder for laksen. Nå er de kledd i tørrdrakter, og basker rundt i rundt 50 cm dypt vann. Over dem senker helikopteret ned ei oransje sekk fylt med 1,3 tonn perfekt gytegrus.

– Det er egentlig greie forhold for ungfisk i denne delen av elva, men det har manglet gyteplasser, sier Øyvind Solem, prosjektleder fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

 

Mer fisk i elva

Det er Miljødirektoratet som har bedt TrønderEnergi Kraft om å undersøke forholdene for laks og sjøørret i Orkla, og gjøre nødvendige tiltak for å bedre forholdene. 

De samarbeider derfor med både forskerne, rettighetshaverne (representert ved Orkla Fellesforvaltning) og miljømyndighetene for å finne en løsning som ivaretar både kraftproduksjon og miljø.

Målet er at det skal bli mer fisk i elva i områdene før og etter Brattset kraftverk. 

– Det er fine oppvekstområder for ungfisk i denne delen av Orkla. Vi observerer også gytefisk nedstrøms kraftverket. Hvis de tar i bruk de nye gyteplassene, vil det bli mer laks her, sier Marius Berg i NINA. 

Foto: Marius Berg / NINA.

Umiddelbar effekt

Helikopteret frakter tilsammen rundt 160 tonn grus og stein ned til i elva denne tirsdagen i september, og forskerne tror det kan ha umiddelbar effekt. 

– Størrelsen på gytegrusen er nøye utvalgt etter preferansene til laksefisk. UNI Miljø har etter hvert mye erfaring med denne typen habitattiltak, sier Berg.

Han har også med seg en rive for en siste finpuss .

– Hvis grusen ligger i hauger på elvebunnen så ser det litt unaturlig ut for fisken, men nå blir det forhåpentligvis mer fristende for fisken å grave i, sier han.

Forskerne tror det kan komme fisk og gyte allerede denne sesongen, om noen få uker.

– Så langt har det vært vellykket på alle mulige måter, nå gjenstår det bare å se om de store fiskene tar det i bruk for å gyte, sier Berg. 

I TrønderEnergi er de også fornøyd med det som gjøres.

– I TrønderEnergi er vi opptatt av det det kommer konkrete tiltak ut av alle de undersøkelsene som har vært gjort og fortsatt gjøres i Orkla. Dette er et veldig godt eksempel på det, sier Nils Henrik Johnson i TrønderEnergi.

– Det som skjer i Orkla viser at mye kan gjøres riktig når myndigheter, rettighetshavere, forskningsmiljø og regulanter samarbeider og drar i samme retning, sier Johnson.

Når gytesesongen er over kommer forskerne til å gjennomføre telling av gytegroper for å se om laksen har benyttet av det nye gyteområdet området.
Prosjektet er den del av de pågående påleggsundersøkelsene i vassdraget med NINA i førersetet. UNI Research Miljø har gjennomført forundersøkelsene knyttet til utlegging av gytegrus. Mer om påleggsundersøkelsene og dette prosjektet kan du lese i denne rapporten.

 

Flere prosjekter i området

I tillegg til å restaurere gyteområdene ved Brattset kraftverk, skal elveløpet ved Ingridøya i samme område bli ryddet og åpnet for å sikre at det er vannføring der hele året. 

Neste år skal forskerne starte oppfølgingen av ungfiskundersøkelser som ble gjort ved Brattset i 2017. Der ble flere områder opp mot vandringsbarrierer ved Stoin pekt på som mulige plasser å legge ut gytegrus for å øke produksjonen. 

I den delen av vassdraget er det mindre vann på grunn av kraftproduksjon og dette har trolig ført til en redusert laksebestand. Det er imidlertid snakk om en smal og lite tilgjengelig dal, så det må utredes om det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig å eventuelt legge ut mer gytegrus her.

Kontakt: 
Øyvind Solem, NINA

Nils Henrik Johnson, TrønderEnergi Kraft

Skriv ut
Search for articles
News archive

Archive

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: