Undersøkelser av genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i Altaelva tyder på at avkom med oppdrettslaksopphav har høyere dødelighet.
Forskerne har benyttet genetiske metoder for å undersøke innkrysning av rømt oppdrettslaks i laksunger i Altaelva. I enkelte år har man registrert til dels store andeler rømt oppdrettslaks, spesielt i Altaelvas øvre deler (Sautso). Forskerne ville derfor undersøke om innkrysning av rømt oppdrettslaks fortrinnsvis skjer i Sautso eller om innkrysning også skjer i Altaelvas nedre deler.
Ved å undersøke laksunger fra samme årsklasse ved ulike aldre, har forskerne også undersøkt om innkrysningen avtar med laksungenes alder. Dette vil indikere at laksunger med oppdrettsopphav har dårligere overlevelse.
–Det vi fant var at i enkelte år hadde laksungene i Sautso større grad av innkrysning av rømt oppdrettslaks enn lakseungene i nedre deler av Altaelva, sier forsker Tonje Aronsen, som har ledet prosjektet.
– Vi fant også en trend med mindre genetisk innkrysning av oppdrettslaks jo eldre laksungene er. Det kan tyde på høyere dødelighet hos laksunger med helt eller delvis opphav i oppdrettslaks sammenliknet med laksunger med villaksopphav, konkluderer Tonje Aronsen.
Mer genetisk påvirkning i Sautso enn i nedre deler av Altaelva
– I to av fire undersøkte årsklasser av laksunger fra ovre deler av lakseforende strekning, Sautso, fant vi signifikant genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks, mens vi fant mindre genetisk påvirkning lengre ned i Altaelva. For alle fire årsklassene var estimert grad av innkrysning høyere i Sautso enn i de nedre delene. Våre resultater viser at innkrysning av rømt oppdrettslaks i Altaelva i størst grad skjer i Sautso, noe som også stemmer med observasjonene av en høyere andel rømt oppdrettslaks i Sautso i gytetiden sammenliknet med de nedre delene, sier Tonje Aronsen.
Estimert innkrysning i 1+ laksunger fra Sautso (blå søyler) og nedre deler av Altaelva (oransje søyler). Laksungene er avkom av foreldre som gytte i 2010, 2011, 2013 og 2014.
Villaksungene klarer seg best i elva
– I de to årsklassene fra Sautso med signifikant genetisk innkrysning fant vi med økende alder en suksessiv nedgang i andelen laksunger med oppdrettsopphav. Det kan tyde på høyere dødelighet hos laksunger med helt eller delvis opphav i oppdrettslaks sammenliknet med laksunger med villaksopphav, konkluderer Tonje Aronsen.
Denne observasjonen er i samsvar med eksperimentelle studier som også viser en høyere dødelighet i naturen hos laks med oppdrettsopphav enn de med villaksopphav.
Ved kunstig utvalg for kommersielt viktige egenskaper har oppdrettslaksen blitt genetisk forandret fra sitt opprinnelige ville opphav, slik at den kan være dårligere tilpasset et liv i naturen. Utfra resultatene i denne studien, og annen tilgjengelig kunnskap, forventer vi at avkom mellom oppdrettslaks og villaks har lavere vinteroverlevelse enn rene villaksunger som er tilpasset de lokale forholdene i elva. Undersøkelser av atferd og energetikk (fettlagring og fettforbruk) om vinteren viser at laksunger har lokale tilpasninger som er viktig for vinteroverlevelse. For eksempel har nordlige bestander genetiske tilpasninger som gjør at de kan overleve en 5-6 måneder lang vinterperiode.
Altaelva
Altaelva starter i Kautokeino og renner ut i Alta kommune i Finnmark. Altaelva er lakseførende opp til utløpet av Alta Kraftstasjon, 47 km, slik det også var før kraftutbyggingen i 1987. Sportsfisket etter laks er inndelt i fem soner Raipas (nederst), Jøra, Vina, Sandia og Sautso. Den eneste sideelva er Eibyelva. Sautso er den øverste sonen i Altaelva og er i større grad enn resten av elva påvirket av kraftreguleringen. I tillegg til laks har Altavassdraget bestander av sjøaure, aure, sjørøye, røye, harr, sik, skrubbe, trepigget stingsild, nipigget stingsild, ørekyt, gjedde, lake, abbor og ål.
Se rapporten:
Aronsen, T., Karlsson, S.O., Ugedal, O., Diserud, O.H., Ulvan, E.M., Saksgård, L. & Næsje, T.F. 2017. Undersøkelser av genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaksbestanden i Altaelva - NINA Rapport 1385. 32 s.
Se også:
Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. og Skaala Ø. 2017. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – status 2017. - NINA Rapport 1337. 55 s.
En nylig studie har vist at innkryssing av oppdrettslaks kan føre til store endringer i alder og størrelse ved kjønnsmodning hos villaks (Bolstad mfl. 2017):
http://www.nature.com/articles/s41559-017-0124
Kontakt: Tonje Aronsen