Omfattende registrering av grågås og hvitkinngås i Ytre Oslofjord gir oversikt over lokale forekomster.
Observasjon av grågjess i Oslofjorden en tidlig morgen i august. Foto: Ingunn M. Tombre/NINA.
De siste tiårene har vi sett en vekst i bestandene av grågås og hvitkinngås i Oslofjordområdet, og konfliktene i regionen har økt tilsvarende. Beiteskader påfører landbruket betydelige økonomiske tap, og ekskrementer oppleves sjenerende på badestrender og campingplasser. På den annen side er gjess en viktig naturopplevelse for mange, og grågås er også en verdifull jaktressurs.
Begge artene har i dag europeiske forvaltningsplaner som skal balansere de ulike aspekter som gjessene representerer både for miljøforvaltning, landbruks- og jaktinteresser. Bestandsstørrelse er i alle tilfeller et nøkkelord, da antall gjess har en sammenheng med enten de positive eller de negative utfallene av forvaltningsmålene.
– Observatører har telt og artsbestemt gjess til vanns og på land. Til fots, fra bil, fra båt og fugletårn. Vi hadde aldri klart å få en oversikt over gjessene uten den fantastiske innsatsen til lokale ornitologer, forteller seniorforsker Ingunn Tombre, som har ledet prosjektet.
I vår gjennomførte NINA en koordinert registrering av grågås og hvitkinngås for å bidra med kunnskap fra Ytre Oslofjord og kystområdene i Telemark, et omfattende arbeid som krever mange hender. Flere av områdene ble systematisk registrert for første gang, og registreringene ble gjennomført i et stort og uoversiktlig område.
–Det har vært et spennende samarbeid, med dyktige, engasjerte og veldig dedikerte observatører fra de lokale fuglemiljøene. Gode bestandsestimater i denne regionen krever lokalkunnskap. Personlig mener jeg dette er den beste veien å gå om en skal få oversikt over de reelle gåseforekomstene i slike store områder, og er utrolig takknemlig for den gode innsatsen alle aktørene la ned i dette arbeidet, sier Tombre.
Les rapporten: Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås. NINA Rapport 1876.
Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Oslo og Viken, og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.
Grågås med unger. Foto: Gørli E. Bruun Andersen.
Hvitkinngås på dyrkede arealer i Vestfold. Foto: Gørli E. Bruun Andersen.