For første gang er det funnet malariamygg så langt nord i Norge som i Finnmark. Fra før er malariamygg bare kjent fra lokaliteter i Sør Norge, nord til og med Oppland.
Malariamygg fra Pasvik. Foto: Sondre Dahle / NINA.
– Vi trodde ikke våre egne øyne da vi undersøkte innholdet fra myggfellen. Den inneholdt over en liter mygg, og mesteparten var malariamygg av slekten Anopheles, forteller Sondre Dahle, avdelingsingeniør i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Dette er første gang malariamyggen er funnet så langt nord i Norge som i Finnmark.
Bilde av levende malariamygg av arten funnet i Finnmark. Foto: Francis Schaffner.
– Forskerkollegene mine Larry og Lena Hulden, som har forsket på malariamygg i mange i år i Finland, fortalte at de aldri har sett en så stor fangst av malariamygg fra en lokalitet før, sier Dahle.
Foreløpige undersøkelser har i tillegg funnet slekten fuglemygg (Culex) som aldri før har vært registeret i Finnmark.
Sammen med forskerkolleger fra Norge, Finland, Russland og fra EU-prosjektet VectorNet er Dahle på møte om mygg og sviknott på forskningsstasjonen NIBIO Svanhovd i Pasvik i Finnmark, et møte som er en del av Artsdatabanken sitt Artsprosjekt.
Deler av tiden er satt av til å gå gjennom materialet som har blitt samlet inn av stikkmygg og sviknott på ulike forskningsprosjekter i Finnmark de siste årene, og for å samle inn nytt materiale. De siste ukene har forskerne hatt feller stående i Pasvik for å undersøke hvilke arter av stikkmygg og sviknott som finnes i området. Materialet fra noen steder utgjør flere liter.
Sondre Dahle (til venstre) og kollegaene Lena og Larry Hulden studerer innsamlet materiale fra Finnmark.
Europeisk interesse
De nye funnene fra Finnmark vil bli lagt inn i europeiske databaser og bli brukt til å forbedre modellene av disse artenes utbredelse i Europa, noe som er viktig for å forstå risikoen for overføring av myggbårne sykdommer. Funnene i Finnmark har spesiell interesse ettersom de representerer artenes nordgrense i Europa.
Både fuglemygg og malariamygg kan spre sykdom sør i Europa og er blant artene som EU (gjennom EFSA og ECDC) prioriterer å kartlegge. Malaria har i Europa vært lokalt spredt i noen land i sør, først og fremst i Hellas som i perioden 2009-2015 hadde 82 registrerte tilfeller. Arter i slekten fuglemygg er kjent som vektor for West Nile Virus som har hatt flere utbrudd i Europa siden 1996.
Ingen risiko for å få malaria av myggstikk i Norge
Sykdommen malaria forårsakes av fem ulike arter av parasitter (Plasmodium) som infiserer mennesker gjennom myggstikk. Malariaparasitten (Plasmodium vivax) var til stede i Norge i perioder frem til 1920 og har historisk blitt spredt med norske mygg, inkludert den som nå er funnet i Finnmark. Nå finnes ikke parasitten lenger i Norge. Det er derfor ingen risiko for å få malaria gjennom stikk fra norske malariamygg.
Den finske forskeren Lena Hulden har tatt doktorgrad på malaria i Europa og deltar på møtet i Pasvik. Hun kan fortelle at det ikke er noen risiko for at malariaparasitten skal etablere seg i Norge slik vi lever i dag.
– Malaria var i Norden utbredt i en tid hvor folk levde tett på hverandre i store husholdninger og hvor husene hadde en lav standard som gjorde at malariamyggen hadde tilgang. Sosiale endringer siden den tid gjør at den tidligere smitteveien ikke lenger er aktuell, sier Houlden.
Møtet arrangeres i samarbeid mellom Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og er støttet finansielt av Artsdatabanken gjennom Artsprosjektet.
Kontaktpersoner:
Sondre Dahle (NINA)
Paul Erik Aspholm (NIBIO)