Nytt verktøy bruker dyreplankton til å fortelle om mengden næringsstoffer i vannet.
Prøvetaking av dyreplankton med håv nær land. Foto: Thomas C. Jensen, NINA.
Dyreplankton, eller småkreps som vi gjerne kaller dem, er følsomme for ulike typer påvirkninger av miljøet, og samtidig kjenner vi nokså godt til hva som skal til for at de trives. Det gjør dem til ypperlige indikatorer for vannkvalitet, som ferskvannsøkologene også kaller økologisk tilstand.
– Vi kan gå ut og ta en vannprøve og måle surhetsgraden og mengden næringsstoffer i vannet her og nå. Men vi kan ikke være sikker på at vannkvaliteten var den samme dagen før. Hvis vi derimot finner en dyreplanktonart som har spesielle krav til vannkvalitet, så vet mye om vannforholdene i tiden forut før vi tok prøven, forklarer Thomas Jensen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sammen med kolleger som i en årrekke har jobbet med overvåking av vassdrag, har han nå utviklet et nytt tilskudd til verktøykassa for vurdering av vannkvalitet basert på nettopp småkreps. Datagrunnlaget for indeksen omfatter bl.a. data fra Miljødirektoratets overvåkingsprogram, ØKOFERSK, samt en rekke andre undersøkelser. Småkrepsindeksen er utviklet med økonomisk støtte fra Miljødirektoratet og NINA.
Småkreps
Dyreplankton kalles gjerne også småkreps, eller små krepsdyr. De omfatter vannlopper (ca 80 arter) og hoppekreps (ca 50 arter). De lever i strandsonen, og en mindre del av småkrepsene lever i de frie vannmassene. Småkrepsene lever i stor grad av planteplankton og bakterier, og er samtidig viktig fiskemat.
Noen arter trives i næringsfattige forhold, og er følsomme for tilførsel av næringsstoffer (eutrofiering). Andre arter trives i næringsrikt vann, og tåler bedre økt tilføring av næringsstoffer. Indeksen forskerne har laget er basert på sammensetningen av arter som er følsomme og tolerante for næringsstoffet fosfor, som er regnet som det viktigste næringsstoffet i ferskvann.
– Verktøyet kan brukes av alle som driver med overvåking av vassdrag til å si noe om hvor påvirket innsjøer og små dammer er av avrenning av næringsstoffer fra landbruk, skogbruk, tettbygde strøk, anleggsvirksomhet, vei og så videre, sier Jensen.
Gir oss mer kunnskap om tilstanden i grunt vann
Mengden av næringsstoffer er en av flere ting vi vurderer for å kunne si noe om den økologiske tilstanden i vann. Økologisk tilstand forteller om hvordan det står til med naturen, og ett av målene i vannforskriften (EUs vanndirektiv) er at vannet i elver og innsjøer skal ha god økologisk tilstand.
Småkreps har lenge blitt brukt for å vurdere graden av forsuring av innsjøer i Norge, men i noen andre land har småkreps også blitt brukt for å vurdere om vannet er rikt eller fattig på næringsstoffer. I Norge er det for vurdering av innhold av næringsstoffer i hovedsak brukt artsgrupper, som f.eks. planteplankton, som sier mest om hvor næringsrikt vannet ute i innsjøens åpne vannmasser er. Småkrepsarter, der størsteparten lever i strandsonen, er derfor et godt supplement for å si mer om påvirkningen nært land.
– Den nye indeksen gjør at vi kan utnytte kompetansen på dyreplankton enda bedre, sier Jensen.
I tillegg til å være følsomme for ulike påvirkninger, er småkrepsene også vidt utbredt og kan samles inn med enkelt utstyr til en lav kostnad, og derfor et velegnet verktøy for vurdering av vannkvalitet.
Synliggjør konsekvenser av utbygging
I vår har arealendringer stått på agendaen som aldri tidligere, og mange har stilt spørsmål ved mangelen på oversikt over både omfang og konsekvenser. Hva skjer med den økologiske tilstanden i vannet som en følge av økt erosjon og avrenning når vi fortetter i sentrale strøk, bygger nye veier, hugger et skogområde eller bygger ut nettverk av vindmølleparker med tilhørende nettverk av grusveier?
– Ved å ta en prøve av dyreplankton i innsjøer eller dammer kan vi også se hvilke konsekvenser utbyggingsprosjekter og annen menneskelig aktivitet har for økologisk tilstand og dermed koble arealbruk til vannkvalitet, påpeker Jensen.
Gelékreps (Holopedium gibberum), tegnet av den norske zoologen G. O. Sars, opprinnelige tegninger. Gelékreps er regnet som følsom for tilførsel av næringsstoffer.
Gelékreps (Holopedium gibberum) i prøveglass. Foto: Knut Andreas E. Bækkelie, NINA.
Les mer: Jensen, T.C., Pilotto, F., Schartau, A.K & Walseng, B. 2024. Eutrofieringsindeks for småkreps: Crustacean Index of Trophic State (CIT). En trofi-indeks for klassifisering av økolgisk tilstand i innsjøer og dammer. NINA Rapport 2436.
Kontakt: Thomas Jensen