DNA kan bli ABC for å finne ut hvor mye røye det er i innsjøene på Svalbard. Hemmeligheten ligger i å måle konsentrasjonen av røyas arvestoffer (DNA) i noen liter vann, og det er både enkelt og billig å samle inn prøvene.
Prøvefiske kan bli erstattet av miljø-DNA som metode for å finne ut hvor mye røye det er i innsjøene på Svalbard. Foto: Henriette Vaagland, NTNU
Røye er den eneste ferskvannsfisken som lever på Svalbard. Myndighetene ønsker oversikt over hvilke innsjøer arten fins i, og hvor bestanden er stor nok til å kunne høstes av. Så langt har prøvefiske vært eneste løsning, men metoden krever mye tid og ressurser og er ikke særlig presis. I tillegg kan prøvefiske ta livet av store deler av en allerede presset bestand, og derfor blir det svært sjelden gjennomført.
Turgåere kan samle DNA
– Å bruke miljø-DNA for å undersøke tettheten av røye er mye billigere. Vi kan sende enkelt utstyr med sportsfiskere og turgåere for å ta prøver av vannet. De filtrerer vannet og tar med prøvene tilbake for DNA-analyse. Best av alt er at det ikke påvirker fiskebestanden, sier forsker Carolyn Rosten i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Fritidsfiske er en viktig del av friluftslivet på Svalbard, både for fastboende og tilreisende. For å sikre denne muligheten og ivareta bestandenes produksjonsevne og sammensetning, har Sysselmannen fastsatt en forskrift om fiske etter røye. Samtidig skal den framtidige forvaltningen av Svalbard-røye være kunnskapsbasert og bestandsandsspesifikk.
Rimeligere og raskere
På oppdrag fra Svalbards miljøvernfond har forskere fra NINA derfor undersøkt muligheten for å bruke miljø-DNA som et rimeligere og raskere verktøy for å overvåke bestander av røye. Forskerne har sammenlignet resultater fra prøvefiske utført av NTNU med resultater fra DNA-analyser. Av praktiske årsaker ble undersøkelsene gjort på Bjørnøya, hvor forskerne har tatt fem vannprøver i hver av elleve innsjøer.
Bjørnøya og Svalbard egner seg godt til å teste miljø-DNA. Det er grunne innsjøer med samme temperatur i alle vannlag. Siden det fins bare én fiskeart er det heller ingen andre arter som påvirker resultatet.
– Vi har målt konsentrasjonen av røye-DNA i fem liter vann. Det er ennå ikke mulig å ta en prøve for å se hvor mange fisker det er i innsjøen, men DNA-mengden i en prøve indikerer om det er mye eller lite fisk. Siden metoden er rimelig og enkel å utføre kan den benyttes årlig for å oppdage trender i bestandsendringer på et tidligere tidspunkt, forteller forsker Frode Fossøy i NINA.
Anbefaler videre testing
Foreløpig har ikke forskerne nok resultater til å kunne konkludere med at miljø-DNA kan brukes i røyeforvaltning på Svalbard, men flere tidligere studier har funnet en god sammenheng mellom tetthet av fisk målt ved prøvefiske og konsentrasjonen av miljø-DNA.
– Men vi har nok til å kunne si at analyser av miljø-DNA kan gi viktig tilleggsdata til tradisjonelle metoder som krever mye tid og penger, og derfor utføres sjeldent. Derfor anbefaler vi å følge opp miljø-DNA som metode for forvaltning av Svalbard-røye, med å ta prøver innen og mellom sesonger for å se hvordan DNA-konsentrasjoner endrer seg over tid, sier Fossøy.
Kart som viser posisjoner for garnfiske og prøvetaking av miljø-DNA. Jo mørkere farge, jo større konsentrasjon av DNA. Kolonnen til venstre viser hvor mange DNA-kopier av røye-DNA som er påvist per liter vann som er analysert. Illustrasjon: Craig Jackson, NINA
Dette er miljø-DNA
Innsamling av vannprøver og analyser av miljø-DNA er en alternativ metode for overvåking av økosystemer. Levende organismer avgir stadig DNA til miljøet rundt seg i form av hudceller, spytt og avføring og lignende. Ved å filtrere vann gjennom et finmasket filter er det mulig å i fange dette DNA-et, og ved hjelp av genetiske analyser kan vi bestemme hvilke arter det stammer fra. NINA har i løpet av de siste årene utviklet både prøvetakingsutstyr og molekylære verktøy for analyser av miljø-DNA og har verifisert protokoller for mange akvatiske organismer.
Kontakt
Frode Fossøy
Carolyn Rosten
Les mer om miljø-DNA