News

 

Millioner av blindpassasjerer til Norge med hageplanter

Publisert: 11. juni 2019
Tekst: Jørn J. Fremstad

NINA-forskere har avdekket over en million blindpassasjerer som følger med import av hageplanter. For å intensivere jakten på fremmede arter, anbefaler de nå enda mer bruk av ny teknologi som miljø-DNA.  

Millioner av blindpassasjerer til Norge med hageplanter
Planter med jordklump kommer til Norge i slike kasser. På lasset følger blindpassasjerer som truer naturmangfoldet. Foto: Anders Often, NINA

Fremmede arter utgjør en stor trussel mot naturmangfoldet over hele kloden, og handel med planter over landegrensene er kanskje den viktigste årsaken til at de sprer seg i Europa. Importen av hageplanter til Norge er om lag firedoblet de siste 20 årene, og fra 2014 til 2018 sjekket forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) 87 konteinere med hageplanter som ble importert med jordklump. Det utgjør 1 prosent av alle slike kontainere som ankom Norge i perioden, og bare i disse er fangsten drøyt en million blindpassasjerer.

130 nye arter på norsk jord

Forskerne har påvist minst 95 fremmede arter av virvelløse dyr og 66 fremmede arter av karplanter i jordprøvene. I tillegg har de funnet 20 fremmede arter av virvelløse dyr banket fra bladverket til de importerte plantene og fanget 61 fremmede arter i lysfeller inne i importørenes lokaler. Totalt blir det 242 fremmede arter, og rundt 130 av dem er aldri før påvist i Norge.

– Etter fem år med overvåking ser vi ennå ikke tegn til at kurven som viser antall fremmede arter av blindpassasjerer flater ut. Potensielt kan alle arter som fins i plantejorda, og på plantene, i eksportlandene komme som blindpassasjerer til Norge, forteller forsker Kristine Bakke Westergaard.


Chrysolina americana – ei lita bladbille som lager tydelige beiteskader på rosmarin og andre krydderurter. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Risikoen blindpassasjerene utgjør for norsk natur er i mange tilfeller ikke kjent på forhånd. Derfor er det svært nyttig å oppdage fremmede, potensielt skadelig arter tidlig. Det gjør det enklere å sette inn tiltak for raskt å forhindre at disse artene fortsatt blir innført, etablerer seg eller sprer seg, dersom det er behov for det.

– Det er relativt sett lettere å oppdage nye arter når de kommer til landet med planteimport, enn når de har spredt seg ut i naturen. Likevel er det et omfattende arbeid som krever mye ressurser og ekspertise, sier Westergaard.

Bibliotek med strekkoder

For å intensivere overvåkingen har NINA de siste årene prøvd ny teknologi; DNA-metastrekkoding av miljø-DNA. Mens de før har vært nødt til å ta DNA (organismenes arvestoff) fra ett og ett individ, er det nå mulig å knuse en samling organismer til en «suppe», filtrere den og analysere for hver arts DNA.

Strekkoder er kjent fra varehandelen, hvor alle varer er utstyrt med en unik kode. Strekkoden gjør det mulig å identifisere akkurat dette produktet fra de andre som er registrert i databasen. Sterkt forenklet er prinsippet forskerne bruker det samme, men de sammenligner sine prøver med DNA fra kjente arter i et kvalitetssikret internasjonalt DNA-bibliotek. Sluttproduktet er ei liste over alle arter som befant seg i prøven.

Trenger utvidet bibliotek

– Metoden kan etterhvert bidra til å spare ressurser, og den kan være veldig nyttig for å artsbestemme grupper av organismer som få i verden har kunnskap om. Men vi har langt igjen for å kunne dokumentere samtlige arter som kommer til Norge med planteimport. For å komme videre må vi fortsette å bygge opp biblioteker med strekkoder for arter, både de som hører naturlig hjemme her og fremmede arter, sier Westergaard.

Simulerer norsk vinter

Den norske vinteren fungerer som et effektivt filter for mange fremmede arter som prøver å etablere seg her. Men ved å gi jordprøvene fra importkonteinerne en kuldebehandling med påfølgende spiring har forskerne simulert vinterlige forhold, for å se hvilke frø som klarer å spire.

– Basert på fem år med data har vi nå konkludert med at denne behandlingen er viktig for å kunne identifisere relevante fremmede blindpassasjerer av planter, sier Westergaard.

Roser plantesentrene

Hun roser plantesentrene og importørene av planter for godt samarbeid i forbindelse med arbeidet, og for at de er interesserte i å finne løsninger på problemet.

– Vårt klare inntrykk er at dette er problemstillinger som de også ønsker økt informasjon om for å kunne ta kunnskapsbaserte valg i fremtiden. Heldigvis vil mange av artene vi har påvist ikke kunne klare seg i Norge med vårt kalde klima, men dette kan endre seg med klimaendring, sier Kristine Bakke Westergaard.

Pachyrhinus lethierryi – løvsnutebille funnet på Thuja. Ikke tidligere kjent fra Norden, kan etablere seg i norsk natur.
Pachyrhinus lethierryi – løvsnutebille funnet på Thuja. Ikke tidligere kjent fra Norden, kan etablere seg i norsk natur. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Kontakt: Kristine Bakke Westergaard 

Les rapportenFremmede arter – spredningsveien import av Planteprodukterrapporten

Les mer om fremmede arter

Skriv ut
Search for articles
News archive

Archive

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: