Det er vanskelig å ta vare på det biologiske mangfoldet når ikke alle artene en gang har et navn. For sopper er dette en kjempeutfordring: mer enn 9 av 10 sopper er navnløse.
En Ophiostoma sp. av ukjent art. For å finne ut hvilken art dette er må den dyrkes. Denne vokste inni cupulaen, den skålformede toppen, på en eikenøtt. Foto: Mathias Andreassen/Björn Nordén.
Det er ikke bare i tropene det finnes mange ubeskrevne arter. Også her Norge har vi mange navnløse og mer eller mindre ukjente arter. For sopper er dette virkelig en stor utfordring. Sannsynligvis finnes det mellom 2,2 og 5,1 millioner sopparter på jorden, men bare omtrent 144 000 av disse har fått vitenskapelige navn. Det utgjør bare mellom 2,8 og 6,5 %.
– En soppforsker som er ekspert på små ascomyceter, for eksempel, kan i prinsippet gå ut i hvilken som helst skog og komme hjem igjen med en ubeskrevet art, sier Björn Nordén, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Mathias Andreasen (foran) og Björn Nordén på jakt etter nye sopparter.
Svært utfordrende å studere
Mange av disse er imidlertid svært vanskelige å studere. Skal forskeren beskrive arten han har tatt med seg hjem må han ikke bare den nøye i mikroskop, han bør i tillegg dyrke opp soppen for å kunne studere det aseksuelle stadiet. Og ikke nok med det. For å plassere soppen på rett plass i systemet, bør forskeren også gjøre en sekvensering av flere genetiske markører. Det gjør ikke akkurat jobben lettere at litteraturen er både fragmentert og gammel, og at bestemmelsesnøkler og oversikter mangler for de fleste soppgrupper. Navnsetting av sopp krever derfor både tålmodighet, mange års erfaring og mye labarbeid.
Nytt prosjekt utnytter at soppene har preferanse for spesifikke arter
Selve innsamlingen er også utfordrende, for mange av artene ligner hverandre ute i naturen.
– Men en fordel er at mange arter er vertsspesifikke, så vi kan finne dem ved å lete på en viss plante- eller dyreart. Vi bruker denne strategien i et nytt artsprosjekt som starter i høst, forteller Nordén, som er prosjektleder.
Prosjektet har de kalt “Surveys of pyrenomycetoid Ascomycota informed by host relations - species new to science of poorly studied families, and new country records”, og det er finansiert av Artsdatabanken.
Har allerede beskrevet ni nye arter
– Vi har allerede beskrevet ni nye arter som et resultat av Mathias Andreasens masteroppgave, forteller Nordén.
Artikkelen hvor disse artene blir beskrevet er publisert i tidsskriftet Persoonia.
– I artikkelen tilbakefører vi også 14 slekter som tidligere ble fradelt fra slekten Lophiostoma, og viser at tidligere slektskapsanalyser bygger på feil antakelser. Når navnsettingen stemmer overens med det evolusjonære treet gir det bedre oversikt og mindre forvirring, sier Nordén
I tillegg til de ni artene som ikke tidligere var beskrevet og som var nye på verdensbasis, har de funnet hele 93 arter som er nye for Norge.
Svært viktig grunnforskning i lys av naturkrisen
Det er vanskelig å ta vare på det biologiske mangfoldet om ikke alle artene en gang har et navn. Den svært raske utryddelsen av arter som skjer nå gjør kartlegging av naturmangfold presserende.
– I en tid med krise for det biologiske mangfoldet har det vært naturlig å satse stort på å oppdage, beskrive og studere alle de ubeskrevede artene, mener Nordén.
Han legger til at slik alfataksonomi imidlertid har lav status i forskerverdenen.
– Men artene er jo økologiens grunnleggende byggesteiner, så kanskje burde det å oppdage en ny art hatt like høy status som å oppdage en elementærpartikkel, smiler Nordén.
"Det första steget till visdom är att känna själva tingen; en sådan kunskap har sin grund i rätt uppfattning om föremålen; dessa föremål särskiljs och känns igen genom metoden att indela och rätt benämna dem. Alltså måste indelning och benämning vara själva grunden för vår kunskap." - Carl von Linné 1735.
Les mer om Artsprosjektet
Kontakt: Björn Nordén
Sporesekker fra Lophiostoma clavatum, funnet på steinnype Rosa canina. Foto: Mathias Andreassen/Björn Nordén.
Fruktkropper fra Lophiostoma compressum på ved fra løvtre. Foto: Mathias Andreassen/Björn Nordén.
En Ophiostoma sp av ukjent art. For å finne ut hvilken art dette er må den dyrkes. Denne vokste inni cupulaen, den skålformede toppen, på en eikenøtt. Foto: Mathias Andreassen/Björn Nordén.