Har du fått pukkellaks på kroken? Alle skjellprøver og fangster som registreres bidrar til å øke kunnskapen om denne uønskede fiskearten.
De svarte flekkene på halefinnen er et typisk kjennetegn for pukkellaks. Foto Kim Andre S. Herstad.
– Det rapporteres om store mengder pukkellaks i sjøen, og fangstene tyder på at årets innsig blir rekordstort. Nå begynner fisken å vandre opp i elvene, men nøyaktig hvor den vil gå er vanskelig å forutse. Derfor er det viktig at alle som får pukkellaks på kroken rapporterer fangsten og gjerne også tar en skjellprøve, sier Henrik H. Berntsen, forsker i NINA.
Invaderer norskekysten
Pukkellaks (Oncorhyncus gorbuscha) er en fremmed art som er uønsket i norske elver. Arten hører naturlig hjemme i Stillehavet, men ble introdusert i elver i Nordvest-Russland fra 1950-tallet fram til år 2000. Derfra har den spredt seg til norske elver og kystfarvann. Fram til 2017 kun i beskjedne mengder, men den sesongen nærmest eksploderte bestanden og vi fikk en invasjon langs hele norskekysten.
Pukkellaks har en toårig livssyklus, og både hanner og hunner dør etter gyting. Etter klekking påfølgende vår vandrer yngelen ut i havet hvor den tilbringer det neste året med å beite på krepsdyr og fisk. I løpet av sin andre sommer returnerer den til ferskvann for å gyte og fullføre syklusen. Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår, og det er denne bestanden som nå invaderer norskekysten.
– På grunn av pukkellaksens livssyklus får vi kun oppdatert kunnskapen om utbredelse og bestandsutvikling annet hvert år. Derfor er det viktig at vi får kartlagt årets innsig best mulig, sier Berntsen.
Stort spredningspotensial
Sammen med kolleger i NINA har han undersøkt pukkellaksens utbredelse de to foregående sesongene i et forsøk på å avsløre hvor den vil spre seg og potensielt etablere nye, levedyktige bestander i framtida.
– Vi forventer mest pukkellaks i elver nært kjerneområdene i Russland og Øst-Finnmark og i elver med stor vannføring. Samtidig ser vi at når pukkellaksen først har etablert seg eller er veldig tallrik i et område, sprer den seg til så å si alle elver i det området uavhengig av elvas størrelse, forklarer Berntsen.
På lik linje med annen laksefisk søker pukkellaks hjem til fødeelva og regionen der den ble gytt. Men pukkellaks kan ha større grad av feilvandring, og også en stor evne til å spre seg over lange avstander. Den regnes derfor som en trussel mot stedegen laksefisk og økosystemene i norske elver.
Øst-Finnmark og spesielt elvene rundt Varangerfjorden er kjerneområdet for pukkellaks i Norge, og her har det vært regulær gyting i noen år. Utviklingen de senere år viser imidlertid at forekomsten utvides vest- og sørover, og i de senere årene er gytemoden pukkellaks registrert i elver spredt langs hele kysten.
– Fangstinnsatsen har stor betydning for hvor og hvor mye pukkellaks som registreres. Og det er også viktig å kartlegge hvor arten ikke forekommer for å få en bedre forståelse av utbredelsen i Norge.
Skjellprøver gir ny kunnskap
Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om pukkellaksen i Norge. Hvordan vil de påvirke andre arter som lever i elvene? Kommer de tilbake til elva der de ble klekt når de skal gyte, eller hvor mye sprer de seg? Tilhører pukkellaksen som fanges i nord og sør i landet samme bestand, og er det egentlig noen forskjell på den pukkellaksen som finnes på Kolahalvøya i Russland og den vi finner i Norge?
– Disse spørsmålene kan vi besvare blant annet ved hjelp av DNA-analyser av skjellprøver. I tillegg vil en skjellprøve gi verdifull informasjon om fiskens vekst i ulike faser i livet, noe som kan hjelpe oss å forstå variasjonen i overlevelse mellom år.
Berntsen oppfordrer derfor alle som fanger pukkellaks til å sende inn en skjellprøve til NINA.
Anbefaler tiltak
Miljødirektoratet la nylig fram sitt forslag til handlingsplan for å bekjempe pukkellaks. Prioritererte tiltak omfatter effektiv utfisking i 15 elver i området fra Tana til Grense Jakobselv. Målet er å hindre videre spredning av pukkellaks mot vest og sør i Norge.
NINA har ledet arbeidet med forslag til handlingsplan mot pukkellaks i samarbeid med Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Kontakt:
Henrik H. Berntsen
Spørsmål om pukkellaks, registrering og prøvetaking kan stilles til pukkellaks@nina.no
Les mer:
Berntsen H.H., Diserud, O.H., Hanssen, F. og Sandlund, O.T. 2021. Pukkellaks i Norge: kan vi forutse hvor den etablerer seg i fremtiden? Nåværende og mulig fremtidig utbredelse. NINA Rapport 2004.
Forslag til handlingsplan mot pukkellaks
Risikovurdering av pukkellaks
NINA overvåker utbredelsen av pukkellaks i Norge
Slik kjenner du igjen pukkellaks
De svarte flekkene på halefinnen er et typisk kjennetegn for pukkellaks. Små skjell er også karakteristisk for pukkellaks.
I sjøfasen er pukkellaksen sølvblank, og kan minne om sjørøye. Utover sommeren utvikler den gytedrakt hvor både hannen og hunnen får hvit underside og grå-grønne sider.
Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende fasong på ryggen og får i tillegg en markert krok på overkjeven når gytinga nærmer seg.
Pukkellaks i gytedrakt - hann. Foto: Henrik H. Berntsen
Pukkellaks i gytedrakt - hunn. Foto: Svein Åge Haar
Slik registrerer du fangst av pukkellaks
1. Fangsten av pukkellaks i sjøen og i elver rapporteres i de samme systemene som for laks, sjøørret og sjørøye (laksebørser og andre rapporteringssystem på nett o.l.).
- Registrer fangstdato, fangststed, lengde/vekt og kjønn.
2. Alle fiskere oppfordres til å ta en skjellprøve av pukkellaksen som fanges. Ved prøvetaking benyttes samme type skjellkonvolutter som ved prøvetakingen av laks. Merk at pukkellaksen har små skjell.
- Skjellprøver av pukkellaks kan leveres inn via skjellprøveprogrammet for laks og sjøørret som pågår i vassdraget eller så kan prøvene sendes direkte til NINA.
Norsk institutt for naturforskning v/ Gunnel Østborg
Postboks 5685 Torgarden
7485 Trondheim.
3. All pukkellaks som fanges, skal avlives.
Skjellprøven tas i bakkant av ryggfinnen og rett over sidelinjen.