Forskere undersøkte forskjeller i diett og områdebruk til lunder og krykkjer fra Røst utenfor hekkesesongen. Ved hjelp av sporingsdata og analyse av fjærprøver fra fuglene har de gjort funn som avslører at selv fugler av samme art fra samme koloni kan velge ulike strategier når de forlater hekkeplassen.
Lunder, som også kalles sjøpapegøyer, graver helst reirhuler i nærheten av hverandre i skrånende gressbakker, men de kan også hekke i bergsprekker og steinurer. Foto © Marit Hegseth Rønning/SEAPOP
Miljøfaktorer i endring
I vinterhalvåret legger sjøfuglene noe av grunnlaget for kommende hekkesesong. Da gjelder det å finne overvintringsområder med god tilgang på føde uten å måtte trekke lenger vekk enn nødvendig. Vinterstormer og redusert næringstilgang som følge av miljøendringer for byttedyrene er blant forholdene som gjør overvintringen utfordrende, og bare det å overleve kan være krevende nok for mange sjøfugler. Det er derfor viktig å forstå hvordan ulike miljøfaktorer i vinterområdene påvirker sjøfuglenes strategier, og hvilke konsekvenser dette har for individenes kroppskondisjon og senere hekkesuksess og overlevelse.
– Vi snakker om faktorer som sjøtemperatur, værforhold, planktonproduksjon, fiskebestander og menneskelig aktivitet. Kunnskapsbehovet rundt dette er spesielt stort i nord, hvor miljøforandringene skjer aller raskest.
Det sier Tycho Anker-Nilssen, en av forskerne bak en nylig publisert studie som belyser forskjeller i sjøfuglers strategier for næringsvalg og områdebruk utenom hekkesesongen.
Grupper med ulikt næringsinntak
Studien er et resultat av mastergradsoppgaven til Julie Charrier ved Universitetet i Tromsø. Målsetningen var å finne ut om ulike individer av en sjøfuglart fra samme hekkekoloni kan ha ulike strategier for områdebruk og diett utenom hekkesesongen, og om dette påvirker deres kondisjon i den påfølgende hekkeperioden. Gjennom analyse av stabile isotoper av karbon og nitrogen i fjærprøver fra lunder og krykkjer fra Røst kunne forskerne identifisere tre grupper av lunder (Fratercula arctica) og to grupper av krykkjer (Rissa tridactyla) med innbyrdes forskjellig diett. Deretter brukte de SEATRACKs sporingsdata fra lysloggere fra de samme individene for å se om gruppeinndelingen også gjenspeilte ulikheter i områdebruk.
– Sporingsdataene viste at lundegruppene hadde tilhold i ulike områder, mens krykkjegruppene hadde sammenfallende utbredelse, forteller Anker-Nilssen.
Dette indikerte at lundenes gruppering primært var bestemt av ulike vandringsstrategier, mens diettforskjellen mellom krykkjegruppene mest sannsynlig reflekterte ulike byttedyrpreferanser og/eller beitestrategier. I tillegg fant man at kroppskondisjonen hos hannfuglene av krykkje i den påfølgende hekkesesongen var ulik mellom de to gruppene. Ingen tilsvarende forskjeller var tydelige for hunnene, ei heller for noen av kjønnene hos lunde.
Lunder kan fanges på flere måter. Her frigjør Tycho Anker-Nilssen en lunde som har fløyet inn i et fangstnett på Røst. Foto © Per Anders Todal
Hva styrer sjøfuglenes valg?
Resultatene fra studien antyder at ulike strategier for valg av føde og/eller overvintringsområde kan ha betydning for fuglenes kroppskondisjon i påfølgende hekkesesong.
– Økt kunnskap om hva som styrer vandringer og næringsvalg til sjøfugl utenfor hekkesesongen er viktig for å forstå hvordan ulike miljøfaktorer påvirker sjøfuglenes demografi og livshistorie, både med hensyn til deres overlevelse, kondisjon og hekkesuksess, forklarer Tycho Anker-Nilssen.
– Dette er også nødvendig for å avdekke hvordan den innbyrdes betydningen av disse driverne endres med endringer i klimatiske forhold.
Les artikkelen: Intracolony variability in winter feeding and migration strategies of Atlantic puffins and black‑legged kittiwakes
Kontakt: Tycho Anker-Nilssen
En hekkesesong går mot slutten. Om få uker er krykkjeungen stor nok til å forlate reiret og klare seg på egenhånd. Foreldrefuglen, i dette tilfelle faren, er utstyrt både med en lyslogger (på den hvite ringen) og en kortvarig GPS-logger (på stjerten)