Det kan koste milliarder å beskytte naturmangfoldet mot fremmede karplanter, men det blir fort dyrt å la være. Et nytt temahefte skal lette arbeidet med å prioritere innsatsen.
Den fremmede arten gravbergknapp utkonkurrerer aksveronika som er kategorisert som sårbar på rødlista (2021) i den utvalgte naturtypen åpen grunnlendt kalkmark. Foto: Siri Lie Olsen.
Fremmede arter er en av de største truslene mot naturmangfoldet, og har samtidig en stor samfunnsøkonomisk kostnad. Forskjellige fremmede arter har ulik effekt på natur og samfunn, og en art som på ett sted kan være uproblematisk, kan være et kjempeproblem et annet sted.
– For å redusere den negative effekten på naturmangfoldet, og samtidig sørge for at samfunnet får mest mulig igjen for de midlene som brukes, er det derfor viktig å prioritere innsatsen godt – og å se arten og omgivelsene i sammenheng, sier Astrid Brekke Skrindo, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sammen med kolleger i NINA og Menon Economics har hun sammenstilt kostnader sett opp mot den samfunnsøkonomiske nytten av å fjerne de vanligste fremmede karplantene fra norsk natur, og oppsummert eksisterende kunnskap og råd om prioritering av innsats mot fremmede karplanter i temaheftet «Vanskelige arter og vanskelige valg – prioritering av innsats mot fremmede karplanter».
– Temaheftet er en lettfattet kunnskapssammenstilling som kan brukes for de som skal prioritere innsatsen mot fremmede arter, slik som statsforvaltere og kommuner, sier Skrindo.
I temaheftet kommer de med råd for om og når det er hensiktsmessig å gå for nasjonal utryddelse, regional utryddelse, bekjempelse på et avgrenset område eller å hindre videre spredning.
Les mer i temaheftet «Vanskelige arter og vanskelige valg – prioritering av innsats mot fremmede karplanter».
Kontakt: Astrid Brekke Skrindo