Verdens ministre har mulighet til å sette en mer naturvennlig kurs for de kommende ti årene når de møtes i Montreal denne uka. Det vil både vi mennesker og verdensøkonomien vinne på.
Kronikken ble først publisert i Adressa 2.12.22
En julemiddag i framtida uten tyttebærsyltetøy til steika og multekrem til dessert er vårt minste problem. Naturen er grunnlaget for vår eksistens, og halvparten av den økonomiske verdiskapningen er avhengig av den. Likevel ødelegger vi naturen som aldri før. Heldigvis vet vi mye om hva som skal til for å leve godt på lag med naturen, og det er utgangspunktet når verdens ministre møtes til naturtoppmøtet COP15 i Canada 7.-19. desember.
Målet med Naturtoppmøtet, som er det 15. i rekken for medlemslandene i FNs konvensjon for biologisk naturmangfold, er å sette globale mål for naturen for de neste ti årene. Er vi heldige forhandler de fram en bindende avtale, hvor alle landene som signerer forplikter seg til å innlemme den i nasjonal politikk. Denne gangen ser ministrene i større grad enn tidligere etter løsninger i alle deler av samfunnet, ikke bare innen miljøsektoren. Det er en forutsetning for å kunne gjennomføre de endringene som er nødvendige.
Naturkrisen vi nå står overfor er den største på 66 millioner år. Da forsvant dinosaurene i den hittil siste masseutryddelsen. Men dagens krise er menneskeskapt. Siden 1970 har ville dyrebestander på jorda blitt redusert med 70 prosent. Én million arter er truet av utryddelse. Det er mer enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie, og det truer naturens evne til å livnære oss.
Tre av fire matplanter i verden er avhengig av pollinerende insekter og andre dyr for å gi avling. 85 prosent av verdens våtmarker, som gir oss rent vann og lagrer karbon, er tapt.
I likhet med FNs klimapanel har vi et internasjonalt naturpanel. Ekspertene i panelet har gått gjennom titusenvis av vitenskapelige kilder, samt urfolks kunnskap. Naturpanelets rapporter er et solid fundament for naturtoppmøtet. Den første hovedrapporten fra 2019 tegner et alvorlig bilde for verdens natur. Rapporten om verdsetting av natur som kom i år sier at verden må begynne å legge mindre vekt på økonomiske verdier og hensyn, og at beslutninger må tas på et bredere verdigrunnlag enn i dag. Det økonomiske systemet må endres, slik at det blant annet stimulerer til sirkulær økonomi og redusert forbruk.
I dag er natur ofte usynlig i planleggingsprosesser og regnskap. Det er utfordrende, og fører til at økonomiske hensyn gjerne vinner fram på bekostning av naturen. Samtidig får næringslivet i stadig større grad øynene opp for at det lønner seg å ta vare på naturen.
Julegaven mange ønsker seg aller mest er at toppmøtet i Canada resulterer i en juridisk bindende avtale. I så fall må landene som vedtar avtalen innlemme den i nasjonale lovverk. Men det er mer sannsynlig med en politisk bindende avtale. Da står landene fritt til å gjennomføre det de selv ønsker. Til sammenligning er Parisavtalen, som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene, ikke juridisk bindende. Det har aldri vært viktigere å få på plass en sterk naturavtale som en buffer mot konsekvensene av de store globale krisene vi står i. Natur må inn i både politikk og lovverk om vi skal komme helt i mål.
Forrige naturtoppmøte resulterte i stortingsmeldingen «Natur for livet», hvor det ble fastsatt nye nasjonale mål og politikk på området. Norge har gode forutsetninger for å innlemme resultatene av Naturavtalen i politikken uansett utfall og regjeringen har sagt at den skal lage en oppfølgingsplan som skal gjelde for ulike sektorer. Norsk politikk må gjenspeile at naturen ikke er en bremsekloss, men en forutsetning for solid økonomi framover.
Å ta vare på og restaurere natur, er nødvendig for å løse klima- og samfunnsutfordringene vi står overfor, inkludert mat- og vannsikkerhet, karbonfangst og tilpasning til mer ekstremvær. Det er også lønnsomt økonomisk, og det vil gi oss mennesker bedre liv.
Løsninger som baserer seg på bruk av natur, eller lar seg inspirere av naturens egne løsninger, kaller vi gjerne naturbaserte løsninger. Ingen annen natur lagrer så mye karbon som myra vår. Naturen kan faktisk ta opp så mye som 60 prosent av de årlige menneskeskapte utslippene av klimagasser. Å bevare myrområder sikrer ikke bare leveområdene til artene som har myra som hjem, inkludert hovedingrediensen i multekrem. Det hindrer også enorme utslipp av klimagasser.
Bynatur er et annet eksempel. Den fungerer som en svamp som holder på store mengder nedbør og demper flom. Samtidig renser den lufta og reduserer støy, og kan være et leveområde for pollinatorer og en arena for friluftsaktiviteter. Vi kan til og med dyrke eller høste spiselige vekster der! Et plastrør vil kunne ta seg av flomvannet, men har ofte bare den ene funksjonen.
De nordiske miljø- og klimaministrene vedtok 1.november en erklæring om naturbaserte løsninger, og forpliktet seg til å jobbe for at slike løsninger får en sentral plass i forhandlingene i Montreal.
Til tider skapes det inntrykk av at samfunnsutviklingen er helt løsrevet fra hvordan det går med naturen, men naturen forblir livsgrunnlaget vårt. Naturen er også en kilde til god helse, glede og rekreasjon. Tar vi vare på naturen, tar vi samtidig vare på oss selv. Det er fortsatt mulig å gjøre de endringene som skal til for å unngå at vi sager over den greina vi sitter på. Det slo Naturpanelet fast i sin rapport fra 2019. Naturtoppmøtet er et godt sted å starte.