Forskningsavdelinga i direktoratet for naturforvaltning og reguleringsundersøkelsene ble slått sammen med Økoforsk, og NINA så dagens lys. Det var en omfattende prosess, som til slutt endte på Stortinget med beslutning å etablere en stiftelse, helt fristilt fra staten. Karl Baadsvik ble ansatt som NINAs første direktør.
Tilbakeblikk
Trondheim (NTB): 01.09.1988:
“Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble formelt opprettet torsdag 1. september med hovedsete i Trondheim. Leder for instituttet er Karl Baadsvik som kommer fra stillingen som assisterende direktør i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Karl Baadsvik karakteriserer NINA som et av Nord-Europas største fagmiljøer innen området anvendt økologi. Han mener at opprettelsen av NINA vil føre til "en mer samlet og slagkraftig miljøforskning" her i landet, og at ressursene til slik forskning vil bli utnyttet bedre.”
Nøkkelen til NINAs suksess
Norunn S.Myklebust trekker frem fire elementer som bakgrunnen for NINAs suksess.
–NINA har alltid hatt meget dyktige og entusiastiske medarbeidere som brenner for NINA og for jobben sin. Siden 1988 tror jeg at jeg kan telle på to hender hvor mange som har sluttet. Men vi har fått 150 nye kolleger i NINA siden da, og nå er vi 230 ansatte!
–I disse 25 årene har vi vært tilpasningsdyktige og dynamiske, fortsetter Myklebust.
På åtti- og dels nittitallet preget høstingsperspektivet arbeidet i NINA. Jaktbare og fiskbare arter stod i fokus, og aktiviteten var hovedsakelig rettet mot forskning- og overvåking. Etter hvert kom oppgaver knyttet til bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. I denne perioden var mye av det NINAarbeidet med “problemforskning”. De siste ti årene har NINAs arbeid i større grad handlet om å bidra til å finne gode miljøløsninger. Mere laks og mere kraft var en tankesom resulterte i forskningssamarbeidet CEDREN er et godt eksempel på det.
Faglig bredde og stort mangfold
–I 2013 har vi tusen prosjekter med stor faglig bredde og stort mangfold. Mange av de tradisjonelle fagområdene er fortsatt like aktuelle. I tillegg leverer vi kunnskap til naturmangfoldloven, vi har SEAPOP, Rovdata, Naturindeks, Flaggskipene i Framsenteret, Økosystemtjenester, forskning på folks holdninger til natur og friluftsliv. Og ikke minst leverer vi kunnskap til framtidas miljøløsninger til politikkutforming, forvaltnin og næringsliv.
I tillegg trekker direktøren fram betydningen av internasjonal publisering og synlighet.
–Vi har alltid hatt høy fokus på vitenskapelig publisering, og det skal vi fortsette med. Vitenskapelig publisering er en nødvendig kvalitetssikring av forskningen vår og gjør at vi kan konkurrere om Forskningsråds og EU-prosjekter.–. NINAs forskere er svært gode på kommunikasjon og forskningsformidling, vi er synlige med forskningen vår i andre kanaler.. Med minst 700 foredrag i året, og 3000 medieoppslag er vi blant de beste.
–Hva ser jeg i glasskula framover?
Norunn S. Myklebust er optimist.
–Vi skal fortsette å foredle NINA, og vi skal vokse gjennom nye prosjekter med kvalitet og relevans. Vokse gjennom kvalitet og relevans.
I løpet av 25 år:
- 150 doktorgrader – I 1991 ble Nina Jonsson første kvinne som tok doktorgraden i NINA
- 10 publikasjoner i Science/Nature (inkludert en forside)
- 17.000 nyhets/presseoppslag
- 230 ansatte (2013)
- 4500 publikasjoner
- 2000 vitenskapelige publikasjoner
- 1000 NINA-rapporter
- 50 NINA Temahefter
- 37 personer som er ansatt i dag har vært ansatt i NINA siden opprettelsen i 1988 og dets forløpere. Tre personer feirer 25 års jubileum som NINA-ansatte i 2013
- Svein Myrbergets minnepris ble opprettet etter hans død i 1991 for å hedre hans minne, og samtidig stimulere til utadrettet faglig formidling. Siden da har 13 NINA-ansatte mottatt den høythengende prisen.
Et tilbakeblikk på NINAs historie
Klikk på bildet og zoom inn for å se høydepunktene
Forhistorien til norsk naturforvaltning og naturforskning i kortform:
"Etableringen av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 1988 var en milepæl i norsk miljøvernforskning. En spennende og mangslungen forhistorie ledet fram til NINA." (Eivind Røskaft, 1999, fra boka NINA 10 år)
NINAs historie er naturlig knyttet til utviklingen av den offentlige forvaltning av våre vilt- og fiskeressurser, og behovet for vitenskapelig kunnskap som denne nødvendiggjorde.
De første betydningsfulle historikere og samlere som direkte berører vårt eget lands naturhistorie:
- Olaus Magnus (1490–1557)
- Peder Claussøn Friis (1545–1614)
- Erik Pontoppidan (1698–1764)
- Hans Strøm (1726–1797)
1599: Peder Claussøn Friis – Norges første ferskvannsbiolog beskriver laksens livshistorie.
1760: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab stiftet – med Johann Ernst Gunnerus i spissen (1718–1773). Virksomheten i Trondheim var de første tiårene mye rettet mot botaniske studier.
1813: Teologen og naturhistorikeren Jens Rathke var den første som pekte ut en kurs for norske zoologer og viltforvaltningen, da han i 1813, bare 44 år gammel, ble landets første professor i zoologi ved Universitetet i Christiania.
1845: «Lov om Udryddelse af Rovdyr og om Fredning av andet Vildt». «Jagten i Norge» skrevet av Halvor Heyerdal Rasch var trolig en medvirkende årsak til at Norge fikk en ny, og etter datidens målestokk, revolusjonerende jaktlov
1852: Halvor Heyerdahl Rasch ble utnevnt til professor og skrev den første norske lærebok i zoologi for bruk ved universitetet
1848: Lov om Fredning af Lax og Sjøørret
1855: Norge får sin første inspektør for ferskvannsfiske – Magnus Gabriel Hetting
1871: NJFF stiftes med mål om å sikre gruinneiers enerett til jakt på de fredede viltarter
1874: Even Anthon Th. Landmark etterfølger Hetting som fiskeriinspektør. Etablerer statistikk over laksefisket i norske vassdrag fra 1880
1895: Hartvig Huitfeldt-Kaas ansatt for å drive “de praktisk-vitenskapelige undersøkelser” hos fiskeriinspektøren. Fikk bevilget kr 4000, som skulle være tilstrekkelig for en 10 års periode da det etter den tid “ikke ville være mer å undersøke”. Han hadde jobben i 42 år!
1912: Fiskeforskningen i ferskvann i Norge kommer i gang for alvor da Knut Dahl blir leder for den Statens forsøgsvirksomhet for ferskvandsfiskeriene. Helt siden den gang har det vært en kontinuitet i forskningen knyttet til populasjonsøkologi og effekter av ulike inngrep og miljøendringer på fiskebestander og fiskesamfunn, og effekter av tiltak.
1914: Viltforskningen starter med systematisk merking av ryper i 1914, med bl.a. Fridtjof Nansen som pådriver.
1915: Sammenbrudd i rypebestanden.
1918: Huitfeldt-Kaas utgir “Ferskvandsfiskenes utbredelse og innvandring i Norge med et tillæg om Krebsen”.
1936: Staten gikk inn i viltforskningen ved at Landbruksdepartementet opprettet Statens Viltundersøkelser
1965: Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske (DJVF) opprettes. (Direktoratet er via flere navneendringer forløperen til dagens Miljødirektoratet)
1978: Ims forskningsstasjon står ferdig
1983: Økoforsk opprettes – program for anvendt økologisk forskning, underlagt Miljøverndepartementet.
1988: NINA opprettes. Skilles fra forvaltningen, også forskningsstasjonen på Ims overføres til NINA.