Hvordan bedre tilstanden til trua arter og naturtyper? NINA-forskere har laget kunnskapsgrunnlag for 21 arter og 6 naturtyper med tiltak som må settes i verk for å nå konkrete mål.
Inngjerding av honningblom (Herminium monorchis) på Hvaler for å beskytte mot beite og tråkk fra storfe. Foto: Marianne Evju, NINA
For prioriterte arter og utvalgte naturtyper er hovedmålet å oppnå en forbedring i status på Rødlista til «nær truet» (NT) innen henholdsvis 2034 og 2037. For de øvrige artene er målet ett trinn forbedring i rødlistestatus innen 2034.
Arter og naturtyper fra rød til grønn
NINA utviklet en metodikk i 2018 for å foreslå tiltak som vil forbedre statusen til arter og naturtyper. Til sammen 90 arter og 33 naturtyper ble da vurdert i henhold til det som fikk navnet Rød til grønn-metoden. Metoden går ut på å sammenstille eksisterende kunnskap om arten eller naturtypen, sette mål og delmål og deretter foreslå tiltak som fører til at målet blir nådd.
– Rød til grønn-metoden er et nyttig verktøy for å synliggjøre hva slags handlingsrom forvaltningen har for å ivareta og forbedre status for trua natur, sier seniorforsker Marianne Evju i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Vurderte 21 arter og 6 naturtyper
Høsten 2022 fikk NINA, og samarbeidspartnere, i oppdrag fra Miljødirektoratet å vurdere ett nytt sett med arter og naturtyper i henhold til Rød til grønn-metoden. I alt er det laget kunnskapsgrunnlag med sammenfatninger for 21 arter, inkludert 12 prioriterte arter etter naturmangfoldloven, og 6 utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.
– Denne gangen har vi jobbet med arter som vi generelt har ganske god kunnskap om. Det er allikevel bare foreslått tiltakspakker med høy måloppnåelse for seks av artene, sier NINA-forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.
Vanskelig å finne tiltak
Dette skyldes i hovedsak at mange av artene, for eksempel hubro og vipe, finnes over store områder, og at det er vanskelig å foreslå konkrete tiltak som gjør disse artene mindre trua. Av andre arter er det svært få individer igjen i Norge. Selv om tiltak kan være viktige for å opprettholde habitatet og de individene som finnes, kan det være vanskelig å øke antallet individer tilstrekkelig til at rødlistestatusen forbedres innen 2034.
– For naturtypene som er avhengig av skjøtsel, er det mulig å redusere truetheten på rødlisteskalaen. Det kreves at store områder først restaureres og så settes under skjøtsel. Dette er ressurskrevende, og kanskje er det bedre å prioritere å ivareta lokaliteter som allerede har god tilstand og gradvis utvide arealet under skjøtsel, sier Kyrkjeeide.
Må være mer ambisiøse for å nå målene
Den nye Naturavtalen setter ambisiøse mål for bevaring or restaurering av natur. Det er fortsatt store muligheter for å videreutvikle Rød til grønn-metoden for å gjøre den enda mer nyttig for forvaltningen og mer ambisiøs på vegne av den trua naturen. Per nå brukes rødlistekriteriene til å sette mål for naturtyper og arter. Dette er utfordrende, fordi referansetilstanden som artens eller naturtypens status vurderes mot endres over tid.
– I tillegg setter vi mål der størrelsen på populasjonene av arter og eller tilstanden til naturtypene fortsatt går ned. For å nå målene satt i Naturavtalen må vi være enda mer ambisiøse, avslutter Magni Olsen Kyrkjeeide.
NINA har ledet arbeidet som er gjort i samarbeid med Menon Economics, Norsk institutt for bioøkonomi, NTNU Vitenskapsmuseet, Norsk institutt for vannforskning og Møreforsking.
Les rapporten Fra Rød til grønn: Kunnskapsgrunnlag for prioriterte arter, arter med handlingsplan og utvalgte naturtyper
Rød til Grønn-metoden (nina.no)
Kontakt:
Magni Olsen Kyrkjeeide
Marianne Evju