News

 

NINA-huset tiltrekker seg svermer av besøkende

Publisert: 3. oktober 2014
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Mens forskerne i NINA-huset selv studerer naturen, er det en stadig strøm av besøkende som vil studere oss - eller rettere sagt -  huset vi arbeider i.

NINA-huset tiltrekker seg svermer av besøkende

- Skal de få betalt for å jobbe i dette bygget også? Jeg hadde betalt jeg, utbryter en arkitekt i det hun tester ut en hengende stol på en av NINAs halvklimatiserte balkonger.

 

Hun er på omvisning sammen med en busslast av andre deltakere på trebyggkonferansen «Forum Holzbau Nordic».

Uka før var 50 svensker fra exploateringskontoret i Stockholm på besøk. Arkitekter, ingeniører, byplanleggere og studenter, fra inn- og utland, valfarter til NINA-huset. 

- Vi tar i mot en større gruppe med besøkende på NINA-huset i gjennomsnitt annenhver uke, forteller «husfar» Eric Sandnes. 
Hittil har 25 grupper vært innom på omvisning, og flere står for tur.

En av arkitektene bak huset, Ørjan Nyheim fra arkitektkontoret Pir II, synes naturlig nok det er moro at huset får så stor oppmerksomhet. Besøkene medfører hyppige turer til huset for å fortelle om bygget.

- Jeg har følelsen av at jeg er her nesten hver uke, sier han.


Tre ute, tre inne 

Pål Guthorm Kavli er prosjektleder i TREbyen Trondheim, og guidet den en av to grupper fra trebyggkonferansen rundt i byen for å se på spennende trebygg.
- Jeg er stolt over at vi har et så fint hus å vise fram i byen, sier Kavli.

NINA-huset er nemlig hovedsakelig bygget i tre, både ut- og innvendig. Fasaden er dekket av kebony, et miljøvennlig og bestandig materiale laget av oppgradert tre. At treet er oppgradert vil si at det har blitt utsatt for trykk-, vakuum- og varmebehandling for å binde en væske basert på avfallsstoff fra landbruk til treet. Dette forbedrer egenskapene til trevirket permanent, og gjør kebony til et kortreist og bærekraftig alternativ til tropisk trevirke. 

I 2013 vant Pir II sågar en internasjonal pris fra World Architect News for beste utnyttelse i tre i arkitekturen for NINA-huset. Huset, som ikke bare er fint å se på, men som også fullt ut dekker NINAs behov som bruksbygg, vant i spiss konkurranse med alt fra en diger ishall til et offentlig japansk toalett.

Den utstrakte bruken av tre er, kanskje ikke så overraskende, en av flere ting deltakerne på trebyggkonferansen likte spesielt godt. 

En av dem er Øyvind Trygstad, eiendomssjef i Vestfold fylkeskommune. Han er involvert i et nytt skoleprosjekt i Vestfold, og hadde stor interesse av omvisningen.

- Bruk av bærekraftige materialer er et viktig grep for framtida, og det er spennende å se hvordan de har løst det her, sier Trygstad.

(artikkelen fortsetter under bildekarusellen)

Tre i hjertet, tre i sinnet

NINA ønsket seg et bygg som kunne representere NINAs identitet da de skulle få bygget sitt eget hus. 

- All forskningen i NINA er knyttet til naturforskning og bærekraft. Det har styrket vår identitet å ha en bygning der det er brukt miljøvennlige og bærekraftige materialer, forteller instituttleder Norunn Myklebust stolt.

Naturen er i høyeste grad til stede også på andre måter enn gjennom bruken av naturmaterialer. Allerede i det gjestene går inn hoveddøra, lar mange besøkende seg begeistre av den levende planteveggen som møter dem i resepsjonen. «Er den virkelig ekte?»

 

Svensker på utflukt

Christopher Pleym, prosjektleder på exploateringskontoret i Stockholm, trekker spesielt fram glassveggene på møterommene og cellekontorene. Glassveggene er nemlig foliert med naturbilder tatt av de ansatte. 

- Det er utrolig at de tar så fine bilder. Det må være spesielt for dem som jobber her, og gi et spesielt eierskap til bygget, sier han.
NINA-huset er et passivhus. De store, tredoble vinduene slipper ut lite varme, men inn mye dagslys. 

På vestsiden skjermer utstikkere rundt vinduene for sola, og reduserer behovet for nedkjøling om sommeren. Halvklimatiserte balkonger og balkonger i friluft, døpt «spjonger» av en de ansatte, gir stor fleksibilitet i bruken. Den særegne arkitekturen er høyst funksjonell, og de besøkende finner raskt fram til de hengende stolene ute på en av spjongene.

«Det är så hemtrevligt, ljust og fresht!» «Får man ha det så trevligt på jobbet?» «Jag gillar at det er träd!» Det er stas med fornøyde svensker på besøk.



Et eventyrhus

- Dette bygget er et eventyr, utbryter Birgitte Skjerve, sivilarkitekt i Norske arkitekters landsforbund (NAL). 

- Det passer bra, for det er mange som synes det vi jobber med er så spennende at det nesten er som et eventyr, smiler Jørn Thomassen, vitenskapelig rådgiver i NINA.

Skjerve trekker også fram designet, som hun beskriver med ett ord: Fantastisk!

- Her er det mange gode rom, og gode opplevelser, utdyper hun.

- Jeg synes det er fint at de som forsker på naturen vår har et så fint bygg.

Omvisningen går mot slutten, og konferansedeltakerne blir beordret tilbake til bussen som tar dem videre på ruta.

- Vi vil ikke dra, vi vil flytte inn her, utbryter en på vei ut døra.

Glassveggene foliert med bilder tatt av de ansatte er populære blant de besøkende.

Skriv ut
Search for articles
News archive

Archive

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: