SEAPOPs årsbrosjyre oppsummerer bestandsutvikling, hekkesuksess og voksenoverlevelse for norske sjøfugler. Både krykkjene og lundene på Røst innehar nå den nedslående rekorden i lengste serie mislykkede hekkinger for noen norsk sjøfuglkoloni.
I rorbuveggen i havna på Røst finner krykkja trygge hekkeplasser. Foto © Tycho Anker-Nilssen/NINA.
–2015 føyer seg inn i den uvanlig lange rekken av dårlige år, sier Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker i NINA og nasjonal koordinator for SEAPOP. Med få unntak viser overvåkingen bestandsnedgang, dårlig voksenoverlevelse og dårlig hekkesuksess for de fleste sjøfuglartene. Aldri har situasjonen sett dystrere ut enn den gjør i dag.
Anker-Nilssen har tilbrakt store deler av sommerhalvåret i fuglekoloniene på Røst ytterst i Lofoten i siden overvåkingen startet opp i 1979, og vet hva han snakker om.
– Fuglefjellet på Vedøy i Røst kommune var blant Norges viktigste hekkeområder for pelagiske sjøfugl, de som trekker langt til havs for å finne mat. Da jeg kom hit første gang talte krykkjekolonien omlag 25 000 par. I dag er den redusert til omkring 2000 par, forteller Anker-Nilssen.
Årsakene er sammensatte. Klimaendringer og matmangel bidrar i stor grad til tilbakegangen, i tillegg virker nå forstyrrelser fra predatorer som havørn og kråkefugler negativt. I et lengre perspektiv kan forsuring av havmiljøet være en ytterligere trussel.
Heller ikke årets første observasjoner fra fuglefjellet byr på gode nyheter.
Krykkja urbaniseres
–Mens krykkjene i hovedkolonien i fjellveggen knapt hadde begynt å bygge reir, klekket de første ungene i veggen på rorbuene inne på Røst, forteller Anker-Nilssen. Dette til tross for at fuglene deler det samme matfatet.
Rorbuene i Røst havn byr nemlig på en tryggere tilværelse, der fuglene får være i fred for havørn og de fleste andre predatorer. I fuglefjellet er det selve flokken som gir trygghet – sammen står fuglene sterke. Men når flokken mangler rekruttering og eldre fugler faller fra blir det lenger avstand mellom naboene. Da blir forsvaret mot predatorene redusert, og er det langt til matfatet har de mindre tid til å passe egg og unger i kolonien.
–Dette viser at beskyttelse kan spille en viktig rolle i ellers dårlige tider og forklarer hvorfor noen arter gjør det bedre i byene enn langs kysten. Kanskje kan tettbygde strøk faktisk vise seg å være et viktig tilfluktsted for enkelte arter.
Tell hvor mange krykkjer som hekker der du bor - www.bymaker.no
Krykkja er en av måkeartene som inngår i årets store måketellingsdugnad. Stadig flere måker observeres nemlig i byene, samtidig som bestandene ute på kysten går tilbake. Hvor mange måker som egentlig hekker i norske byer har imidlertid ikke forskerne gode tall på. I prosjektet «Bymåker» setter NINA fokus på nettopp de urbane måkene.
Målsettingen med prosjektet er å kartlegge bestandenes størrelse i byer og tettbygde strøk og skaffe tilveie bedre kunnskap om deres biologi i disse områdene. Hvor og hvordan hekker de, og hvor mange unger kommer på vingene? Forskerne oppfordrer folk over hele landet til å melde fra om måkereir i sitt nærområde via prosjektets nettside www.bymaker.no.
Les mer:
SEAPOPs årsbrosjyre 2015
Kontakt:
Tycho Anker-Nilssen