2015 er Friluftslivets år. Men hva kjennetegner egentlig dagens friluftsliv i Norge? Større mangfold av aktiviteter, dyrere utstyr og mindre bærplukking er noen stikkord.
En ny rapport oppsummerer status og utfordringer for friluftslivet i Norge. Rapporten inngår som kunnskapsgrunnlag for den kommende nye stortingsmeldingen om friluftsliv.
Mer mangfoldig friluftsliv – men mindre bærplukking
At nordmenn fortsatt er svært aktive friluftslivsutøvere, er det liten tvil om.
Siden forrige stortingsmelding fra 2001 har friluftslivet blitt mer mangfoldig, både ved at flere aktiviteter har kommet til, og ved at hver person deltar i flere aktiviteter, forteller forskerne bak rapporten.
- Folk går fortsatt på tur, men gjør også flere ting, forklarer NINA-forsker Margrete Skår.
Blant annet velger stadig flere å sykle i fjellet og andre naturområder. Andelen som driver med terrengsykling fordoblet seg fra 2001 til 2011.
Flere velger også å nyte friluftslivet til sjøs, og det har vært en markant vekst i alle typer båtturer.
- Den eneste aktiviteten som går tilbake er høsting av bær og sopp, det er det færre og færre folk som deltar i, forteller Børre K. Dervo, NINA-forsker og redaktør for rapporten.
Fritidssamfunnet gjør sitt inntog
Høyere inntekt, mer fleksibel arbeidstid og sterke forbrukeridentiteter påvirker hvordan folk benytter seg av fritiden, og bidrar til at flere søker bestemte opplevelser i forbindelse med friluftsliv.
- Den generelle velstandsøkningen og fritidssamfunnet gjør sitt inntog i friluftslivet, sier Skår.
I tillegg til at mange deltar i flere aktiviteter, viser rapporten at det også er en større grad av spesialisering og mer fokus på mestring.
Flere av aktivitetene krever dessuten større grad av tilrettelegging og mer kostbart utstyr enn tidligere.
Innvandrere sterkt underrepresentert
Alle grupper i samfunnet er ikke like aktive utøvere av friluftsliv, og det er en nær sammenheng mellom deltakelse i friluftsliv, utdanningsnivå og inntekt.
Spesielt peker forskerne på at folk med innvandrerbakgrunn er sterkt underrepresentert i mange friluftslivsaktiviteter. Det betyr ikke at innvandrere ikke bruker naturområder, men mange er kanskje mer aktive i for eksempel urbane grøntområder. Sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse i friluftsliv kan være betydelige for denne gruppen.
Barn deltar sjeldnere i friluftslivsaktiviteter enn voksne
Norske barn deltar fortsatt i mange friluftslivsaktiviteter, men sannsynligvis sjeldnere enn før, og sjeldnere enn de voksne. Studien «Barn og natur» som Skår og flere står bak, og som også inngår i materialet til denne rapporten, viser dessuten at få barn oppsøker natur- og grøntområder i det daglige.
Blant ungdom har det fortsatt skjedd en dreining fra de tradisjonelle friluftsaktivitetene som fisketurer og utendørs bading til terrengsykling, offpiste kjøring i fjellet og andre, nyere former for friluftsliv.
Friluftsliv og folkehelse
Helsepotensialet i friluftsliv står sentralt i rapporten, og det vil også få en sentral plass i den kommende stortingsmeldingen, forteller forskerne.
Kun hver femte nordmann er tilstrekkelig fysisk aktiv til å tilfredsstille den offisielle anbefalingen på to og en halv time fysisk aktivitet i uka. Friluftsliv kan bedre folkehelsa både i form av fysisk aktivitet og opphold i natur.
- Disse positive effektene av friluftsliv er veldokumenterte. Den store utfordringen er å utvikle gode virkemidler for å realisere folkehelsepotensialet i friluftslivet, og ikke minst å omsette kunnskap til handling, sier NINA-forsker Odd Inge Vistad.
Forskerne framhever at det er særlig viktig å legge til rette for lavterskel nærfriluftsliv i hverdagen. Dette er bra for alle, men er regna som særlig viktig for å nå den viktigste gruppa: de som ikke er så aktive.
Kontaktpersoner:
Børre K. Dervo
Margrete Skår
Les mer: Dervo, B.K., Skår, M., Köhler, B., Øian, H., Vistad, O.I., Andersen, O. og Gundersen, V. 2014. Friluftsliv i Norge anno 2014 - status og utfordringer - NINA Rapport 1073. 98s + vedlegg.