Ny rapport beskriver alt du trenger å vite om hvordan norsk lakseforvaltning er bygd opp.
En ny rapport beskriver hvordan lakseforvaltningen er bygd opp, og hvem som utfører den. Foto: Eva B. Thorstad / NINA.
Laks er en viktig naturressurs i Norge, og Norge har ansvar for en stor andel av laksen rundt Nord-Atlanteren. Heldigvis vet vi mye om hva som påvirker villaksen på godt og vondt, og forvaltninga av laks i Norge er derfor veldig kunnskapsbasert. Men det at vi har så mye kunnskap om hva som påvirker villaksen, og at den påvirkes av så mange ulike menneskelige aktiviteter både i elvene og sjøen, gjør samtidig forvaltninga av laks veldig kompleks.
– Hvordan forvaltningen av laks foregår, og hvilken kunnskap den er bygd på, kan rett og slett være litt vanskelig å holde rede på for de som har bruk for å kunne noe om det, sier Eva B. Thorstad, som forsker på laks i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I forbindelse med prosjektet SALCUL har hun sammen med kollega Stine Rybråten laget en rapport som beskriver forvaltningen av laks i Norge.
– Vi beskriver de ulike nivåene i lakseforvaltingen, hvem man kan henvende seg til for ulike spørsmål og hvilke lovverk som virker inn, forteller Thorstad.
I rapporten beskriver de hvordan lakseforvaltningen er bygd opp, og hvem som utfører den. De beskriver hvordan laksefisket forvaltes, hvem som har rett til å fiske, hvordan fiskeregler bestemmes, og hvordan fangststatistikken fra sjølaksefisket og elvefisket samles og brukes.
– Vi beskriver også hvordan laksebestandene vurderes i forhold til om de når gytebestandsmål og har et høstbart overskudd, sier Thorstad.
Villaksen har en egen kvalitetsnorm under naturmangfoldloven som bestandene vurderes etter, og denne er også beskrevet.
Rapporten kan fungere som et oppslagsverk og er gitt en kortfattet form for å gjøre den overkommelig å lese. I tillegg danner rapporten en oversiktlig bakgrunn for å se nærmere på muligheten for at flere former for kunnskap i større grad kan inngå i lakseforvaltningen.
SALCUL vil etablere en bredere kunnskapsbase for forvaltning av laks
Både nasjonalt og internasjonalt vektlegges behovet for samarbeid mellom ulike fagdisipliner og kunnskapsformer, inkludert lokal og tradisjonell kunnskap, i utviklingen av helhetlige tilnærminger til bærekraftige naturforvaltningsløsninger.
Prosjektet SALCUL tar utgangspunkt i laksens kulturmiljø i Namsen og Deatnu-Tana, og legger vekt på å utarbeide gode prosesser for kunnskapsdeling og samproduksjon av lokal og tradisjonell kunnskap, samfunnsvitenskapelig kunnskap og naturvitenskaplig kunnskap.
– Målet er å etablere en bredere kunnskapsbase for forvaltning av laks, og slik forhåpentligvis kunne bidra til en lakseforvaltning det er større enighet om, forteller Rybråten, som er prosjektleder.
Planlagte arbeidsmøter har blitt forsinket på grunn av korona, og Rybråten gleder seg nå til å komme i gang med møter med samarbeidspartnerne i prosjektet.
– Det blir spennende å jobbe sammen for å finne fram til gode måter å organisere denne samproduksjonen av kunnskap på, sier Rybråten.
I høst vil det også arrangeres en internasjonal workshop for utveksling av erfaringer fra medforvaltningsprosesser og samproduksjon av kunnskap knyttet til laks i ulike områder. I tillegg er utstillinger ved Namdalsmuseet og Tana museum under utarbeidelse og vil åpnes neste år.
Les mer om prosjektet SALCUL.
Les rapporten: Forvaltning av laks
Kontaktpersoner: Eva B. Thorstad og Stine Rybråten