Utviklingen i sjøfuglbestandenes størrelse er resultatet av hva de har vært utsatt for, men det er en mindre presis indikator for deres rådende tilstand. Forskere har nå utviklet og presentert en ny indikator for bestandenes status basert på data om deres reproduksjon. Denne måten å modellere demografi- og bestandsdata på kan være starten på en mer helhetlig og forvaltningsrelevant måte å vurdere marine miljøers tilstand på.

Sjøfugl som indikatorer

Overvåking av viltlevende dyrebestander har som oftest en målsetning om å bidra til faglig velbegrunnede vurderinger av økosystemers tilstand, herunder deres evne til å livnære toppredatorer. Nettopp dette er også kjernen i SEAPOPs arbeid – å bidra til en bedre forvaltning av marine økosystemer gjennom overvåking og kunnskapsinnhenting om sjøfuglbestandene, som regnes som gode indikatorer på tilstanden i det marine miljøet. En av de viktigste parameterne som overvåkes i programmet er bestandenes størrelse, og deres tallmessige utvikling brukes også til å si noe om artenes status. Endring i antall eller tetthet av fugl alene gir imidlertid ikke et tilstrekkelig godt bilde på situasjonen for en gitt art.

Reproduksjonens betydning for vekstrater

De fleste arter sjøfugl i våre farvann er tilpasset et ustabilt miljø der forholdene ikke alltid ligger til rette for vellykket reproduksjon. De er derfor kjennetegnet ved at individene lever lenge og bruker årevis på å etablere seg som hekkefugler. Endringer i bestandenes størrelse reflekterer derfor også forhold langt tilbake i tid som det kan være vanskelig å finne årsakene til. Dette ikke minst fordi utviklingen også er et resultat av fuglenes overlevelse utenom hekkesesongen, hvor de fleste artene oppholder seg i helt andre havområder enn der de hekker. Forfatterne bak en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Ibis viser hvordan tilstandsvurderinger for sjøfuglbestander styrkes ved å ta i bruk mål for reproduksjon, en annen demografisk parameter som også overvåkes hyppig.

– Siden reproduksjon er et direkte resultat av de rådende miljøforholdene, er den en raskere og tydeligere indikator på økosystemets nåtilstand enn bestandsstørrelse, og vil dermed bidra til et mer tidsriktig bilde på tilstanden til bestanden og det marine miljøet fuglene utnytter i hekketiden.

Det sier Tycho Anker-Nilssen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning og en av forskerne bak studien. Han og kollegene foreslår å ta i bruk en indikator for forventet vekstrate i bestanden basert på en modellering som kopler overvåkingsdata for både overlevelse og reproduksjon.

Krykkje som eksempel

For å eksemplifisere hvordan den nye tilstandsindikatoren fungerer, har forskerne benyttet overvåkingsdata for krykkje (Rissa tridactyla) fra kolonier i Nordsjøen og modellert deres forventede vekstrate ved å innarbeide generelle estimater for overlevelsen til voksne krykkjer. Beregningene indikerer at krykkjebestanden i dette området vil avta med 3–4 % pr år dersom reproduksjonen opprettholdes på dagens nivå. Dette tilsvarer en rødlistestatus som sterkt truet for krykkja i denne regionen. Tycho Anker-Nilssen forteller at en tilsvarende analyse også ble gjort for den norske krykkjebestanden:

– På fastlandet ble krykkja oppgradert fra sårbar til sterkt truet i 2010, men vår analyse indikerer at arten er kritisk truet hos oss – og faktisk har vært det helt siden tidlig på 1990-tallet. Om ikke levevilkårene endres, må vi dessverre forvente en fortsatt tilbakegang på rundt 10 % årlig.

Krykkja kan legge et kull på opptil tre egg, men det er sjelden alle ungene overlever til de blir flygedyktige. Foto: Hanne Pilskog.

Allerede tatt i bruk

Den foreslåtte indikatoren for forventet vekstrate må betraktes som et stort fremskritt i arbeidet med å vurdere sjøfuglers bestandsstatus. Metoden er allerede tatt i bruk i OSPARs Quality Status Report 2023, og det forventes at medlemslandene i EU vil benytte den i fremtidig rapportering. Forskerne bak indikatoren peker på at man i neste omgang bør utvikle et rammeverk for en integrert populasjonsmodellering (IPM) som kan inkludere alle data for bestandenes størrelse, reproduksjon og overlevelse som inngår i dagens overvåking av sjøfugl. Slike modeller kan også utvikles videre med å innarbeide prognoser for ulike påvirkningsfaktorer.

– Dette vil muliggjøre mer helhetlige og prediktive synteser av miljøtilstanden i ulike økosystemer og deres fremtidige utvikling og være ett av mange viktige skritt på veien mot en mer økosystembasert forvaltning, avslutter Anker-Nilssen.

Les hele artikkelen:
Model-based assessment of marine bird population status using monitoring of breeding productivity and abundance

Nyhetssaken ble først publisert på seapop.no

Kontaktperson: Tycho Anker-Nilssen, NINA

• 4 januar 2024
• Tekst: Anne Olga Syverhuset
• Antall visninger: 1033