News

 

Nyoppdaget maur med nyttige bieffekter

Publisert: 24. oktober 2013
Tekst: Camilla Næss

Da maurarten Formica foreli ble funnet i sommer ble forskerne overrasket over hva de egentlig hadde oppdaget. Arten var nemlig ikke bare en kuriositet, men en liten «vedlikeholdsarbeider» som kan bidra til å hindre gjengroing i naturen.

Nyoppdaget maur med nyttige bieffekter
I en maurtue kan det finnes mer enn 100.000 maur. Tilsammen gjør de en kjempejobb med å rydde strandengene på Tjøme. Foto © Frode Ødegaard/NINA

Tekst: Beate Horg/Artsdatabanken

Da den spesielle mauren ble funnet på Tjøme i sommer trodde forskerne at de hadde funnet en blank heimaur, Formica pressilabris. Kombinasjonen av levested, et merkelig rødt felt på bakkroppen til dronninga og ekstra tett behåring, fikk dem imidlertid til å lure: Kunne dette være en såkalt matt heimaur, Formica foreli?

Noen uker senere kom analysen fra DNA-prøvene, og det viste seg at antagelsene hadde vært riktige.

–Dette var både overraskende og svært gledelig, og det viser betydningen av målrettet kartlegging av biologisk mangfold, sier prosjektleder Frode Ødegaard i NINA. 

Han legger til at det dreier seg om en helt isolert bestand, og det er lite trolig at arten finnes andre steder uten å ha blitt oppdaget.

Det er derfor viktig at vi klarer å ta vare på disse bestandene. Strandområdene rundt Oslofjorden er svært sårbare og inneholder en rekke rødlistearter, sier Ødegaard. 

Formica foreli er ellers i Skandinavia kun kjent fra østlige Skåne og Øland. Den lever i tuer delvis under jorda, slik mange maurarter gjør.

Den store ryddejobben

I en maurtue kan det finnes mer enn 100.000 maur. Om hver og en av dem tar med seg ett frø fra bakken tilbake til tua – hvilken effekt tror du det har på gjengroing? Det er nettopp denne jobben Formica foreli utfører i strandengene på Tjøme: Den plukker med seg frø, planterester og annet som inneholder næringsstoffer, og hindrer på den måten at busker og trær slår rot. I og med at maurtuene ligger svært tett i disse tørre engene, antas det at dette faktisk har en reell effekt slik at enga ikke er avhengig av slått eller beite. En bieffekt av ryddinga er at blomsterengene, som gjerne er tilholdssted for mange rødlistearter, opprettholdes i god tilstand.

Den rødlistete bias lille hjelper

En av de rødlistete artene som trives i blomsterengene på Tjøme er storbladskjærerbie (Megachile lagopoda). Den er kritisk truet og hadde tidligere en vid utbredelse i hele Sør-Norge. I dag er den kun kjent fra Tjøme, hvor den i 2008 og 2009 ble påvist på tre nærliggende lokaliteter. Ekspertene rapporterer at den truete bia har gått dramatisk tilbake i hele Skandinavia, og står i reell fare for utdøing. Bia er avhengig av planten fagerknoppurt (Centaurea scabiosa), og når mauren rydder, sørger den for at denne planten får bedre vokseforhold. Enden på visa er altså at den rødlistete bia og mange andre truete arter knyttet denne naturtypen får bedre vilkår og dermed større sjanse til å overleve.

Nå vet vi litt mer

Eksperter antar at om lag en av fem arter som finnes i Norge, ikke er oppdaget ennå. 

–Skal vi få en bedre forståelse av det komplekse samspillet i naturen, må vi også vite hvilke arter som lever her, hvor de finnes og hvilken funksjon de har i økosystemet, sier Ingrid Salvesen, prosjektleder for Artsprosjektet (koordineres av Artsdatabanken). 

Artsprosjektet er opprettet for å få mer kunnskap om artsmangfoldet i Norge, og INVENT-ART er et av kartleggingsprosjektene som har vært finansiert gjennom tilskudd fra Artsprosjektet.

Kontakt: Frode Ødegaard

Maurfakta:

Matt heimaur, Formica foreli, er en av tre nye maurarter som er oppdaget i Norge gjennom prosjektet INVENT-ART. De andre er eikesmalmaur, Leptothorax gredleri og taigaheimaur, Formica fennica.

Maurtua er et eget økosystem som huser en rekke andre arter som lever i samliv med maurene. Noen er fiender og andre er nyttedyr, mens mange er der for egen beskyttelse. Av 58 utendørslevende maurarter i Norge, lager bare 14 arter typiske maurtuer. Tuene kan bli svært høye, men sjelden over 2 meter høye og 10 meter i omkrets. De andre maurartene danner samfunn i jord eller død ved.

Maursamfunn består av en eller flere dronninger. Samfunnet kan bestå av fra noen titalls til flere hundretusen arbeidere, avhengig av art og alder på samfunnet.

Formica formeli dronning til venstre, og arbeider til høyre. Foto © Arnstein Staverløkk/NINA


Skriv ut
Search for articles
News archive

Archive

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: