Har du funnet døde salamandere, frosker eller padder? Eller kanskje en slange? Da kan du hjelpe forskerne med å samle inn viktig kunnskap om amfibier og reptiler.
Denne padda har akkurat kommet seg helskinnet over veien. Foto: Annette Taugbøl / NINA.
Mange amfibier dør når de må krysse trafikkerte veier, spesielt om våren. På denne tiden av året vandrer de gjerne i flokk fra overvintringsplassen på vei til gytedammene. Ofte legger de på vandring når det er kaldt og fuktig vær. Det gjør de vekselvarme dyrene trege, og de bruker ofte lang tid på å krysse en vei. Selv en relativt lav trafikkmengde kan derfor føre til at mange dyr blir overkjørt.
Fakta: Amfibier og reptiler
Amfibier og reptiler er vekselvarme dyr som kan ligne noe på hverandre. Men mens reptiler, som også gjerne kalles krypdyr, legger egg som kan holde på fuktighet, er amfibiene avhengige av vann for å reprodusere seg. Krypdyrene har harde, tørre skjell over hele kroppen. Amfibiene har derimot bløt, fuktig og skjør hud.
I Norge har vi seks arter amfibier: buttsnutefrosk, spissnutefrosk, damfrosk, norpadde, småsalamander og storsalamander.
Vi har fem arter reptiler: slettsnok, stålorm, buorm, nordfirfisle og hoggorm.
Registrer overkjørte amfibier og reptiler
Registrer overkjørte amfibier og reptiler
– Vi ønsker å se på omfanget over flere år. Dette er noe vi har lite data på fra før, forteller Annette Taugbøl, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Derfor oppfordrer hun nå alle som kommer over overkjørte amfibier til å registrere observasjonene i et enkelt skjema. Hun er også interessert i observasjoner av overkjørte reptiler, og disse kan registreres i samme skjema, og hvis mulig, samles inn individuelt som beskrevet under.
Taugbøl ønsker også å kartlegge i hvilken grad amfibier havner i kumlokk som de ikke kommer seg ut fra, og oppfordrer alle til å ta en ekstra liten titt ned i kummer og rør som man vanligvis går rett forbi. Ved funn kan dette også legges inn i samme skjema som over, og slik bidra til Norges første datasett på nettopp dette.
– Det kan være vanskelig å skille på arter i en mørk kum, men at det viktigste er å få inn data på at det er et fanget amfibie, og ikke nødvendigvis hvilken art, sier Taugbøl.
Fem eller flere amfibier? Send dem til NINA!
Hvis du finner fem eller flere døde amfibier, vil Taugbøl gjerne at du tar kontakt med henne.
– Hvis du har mulighet til å oppbevare hele eller deler av dyrene i fryser, kan du ta kontakt med meg slik at vi kan avtale sending av dyrene til NINA, sier Taugbøl.
Ved å sende dyrene gir du Taugbøl og kollegene mulighet til å både kartlegge genetikk og undersøke om dyrene har sykdommer. Den parasittiske soppen Batachochhytrium dendrobatidis (som oftest kalt Bd) påfører for eksempel amfibier sykdommen chytridimykose, som for mange amfibiearter er dødelig. Denne parasittiske soppen er en av mange fremmede arter som har blitt innført til Norge de siste årene, og er av stor interesse å følge med på.
Slik samler du inn døde amfibier
– Hvis du finner døde frosk eller padder, er det fint om du tar et bilde og putter dyret inn i en pose som du vrenger rundt dyret. Dyrene kan så enten legges hele i fryseren, eller det kan tas små prøver av f.eks tær av hvert individ, som så kan fryses, fram til du sender den inn. Vi ønsker også GPS-koordinater fra funnstedet, sier Taugbøl.
GPS-koordinater finner du enkelt via Google maps. Da trykker du på stedet du står (den lille blå sirkelen) til det kommer opp et rødt flagg. Når du trykker på det røde flagget kommer koordinatene opp. Skriv opp tallene, lagre flagget du har plassert på Google maps, eller ta en skjermdump av koordinatene slik at du har de til senere.
Funnet døde slanger?
Hvis du finner én død slange eller rester eller hudskiftebiter (ham) fra en slange, setter forskerne pris på om dette samles inn og legges enkeltvis i en plastpose i fryseren sammen med en lapp med funnsted og dato. Ta deretter kontakt med Annette Taugbøl eller Beate Johansen ved UiA Naturmuseet for å avtale henting eller sending. De er interessert i slanger fra hele landet.
– Vi kan både ta genetiske prøver og sjekke for ulike slangesykdommer som kan ha kommet til Norge, sier Taugbøl.
A. foto av underside til overkjørt buorm – kan fortelle oss om den er normal eller melanistisk.
B. foto av oversiden til overkjørt buorm – kan fortelle oss om den er normal eller melanistisk.
C. foto av undersiden til uskadet buorm – vi kan telle antall bukskjell. Pass på at kroppen ikke ligger oppå deler av kroppen, hele buken må være synlig.
D. foto av oversiden til uskadet buorm – forteller oss om fargevarianter.
E. foto av hode/nakken - kan fortelle oss om graden av melanisme.
Alle foto Beate Strøm Johansen
Les mer om innsamling av amfibier og reptiler
Kontakt: Annette Taugbøl