Stamfisken fra genbanken som har levert smolt, yngel og rogn til Vossovassdraget har i høy grad vært innkrysset med rømt oppdrettslaks. Påvirkning fra oppdrettslaks fører til at det kriserammede vassdraget produserer færre villaks.
Vossolaksen var tidligere en av Norges mest kjente storlaksbestander. Påvirkning fra oppdrettslaks fører til at det kriserammede vassdraget produserer færre villaks. Foto: Eirik Normann, NORCE
Vossolaksen var tidligere en av Norges mest kjente storlaksbestander. Fra 1949 til 1987 ble det i gjennomsnitt tatt 11,3 tonn laks i året, viser fangststatistikken. Så seint som i 1980 ble det tatt over 20 tonn.
På slutten av 1980-tallet brøt bestanden av laks sammen i vassdraget. Den kraftige nedgangen, sammen med en svært høy andel rømt oppdrettslaks, gjorde laksen sårbar for innkrysning av rømt oppdrettslaks.
Antall laks er kraftig redusert
Det er gjort en rekke tiltak for å styrke laksestammen og motvirke innkrysning. Blant annet ble det satt ut rogn, yngel og smolt ved Voss klekkeri i perioden 2010 til 2020, med opphav i materiale fra nasjonal genbank. I denne perioden var antall gytefisk som svømte tilbake til elva dominert av laks satt ut som smolt. Etter at utsettingen av smolt opphørte i 2020 har denne andelen gradvis minket, og det totale antallet gytefisk er kraftig redusert.
Forventningen var at utsatt laks som kom fra genbanken skulle være ren Vossolaks, men målet om en bestand som reproduserer seg selv og er høstbar er ikke nådd. Laksebestanden i vassdraget gjennomgår en kritisk fase som det blir ekstra viktig å overvåke. Årsaken kommer fram i den ferske NINA-rapporten Vossolaksen – genetisk status 2023.
Oppdrettsgener har spredt seg fra genbanken
Den høye graden av innkrysning hos utsatt fisk kan forklares med tilsvarende høy grad av innkrysning hos stamfisken i genbanken.
– Derfor har ikke de omfattende utsettingene av rogn, yngel og smolt produsert i klekkeriet bidratt til å motvirke at nivået av innkrysning av rømt oppdrettslaks i Vossolaksen er høyt, men tvert imot medvirket til det. Det til tross for at det har vært en reduksjon i andel rømt oppdrettslaks de senere årene, sier seniorforsker Sten Karlsson i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Opphavsfisken til genbanken ble samlet inn i perioden 1990 til 2010, før det eksisterte verktøy for å luke ut laks med rømt oppdrettslaks i genene. Etter det har innkrysningen av rømt oppdrettslaks vært stabilt høy i voksen laks som ble satt ut fra genbanken som smolt. Det viser undersøkelser av den genetiske tilstanden til laksebestanden i vassdraget.
– Når laks med opphav i genbanken har vandret tilbake til vassdraget er den i sin tur blitt brukt som stamfisk lokalt for å produsere rogn og yngel til utsetting, sier Karlsson.
Laks påvirket av oppdrettsgener dør oftere
Innkrysning av rømt oppdrettslaks har derimot gått kraftig ned i voksen laks som gjennom analyse av skjellprøver er klassifisert som villaks. At nedgangen er så stor, overrasker forskerne. Laks satt ut som smolt fra klekkeriet har utgjort en stor andel av gytebestanden, og forskerne forventet at oppdrettsgenene var blitt videreført inn i den ville bestanden.
Forskerne målte innkrysningen i tre årsklasser av ungfisk. Det var en tydelig trend at graden av innkrysning i ungfisken i vassdraget ble redusert med økende alder. Det betyr at dødeligheten er høyere hos laks med opphav i rømt oppdrettslaks i Vossovassdraget, sammenlignet med hos ren villaks.
– På en måte er dette bra, fordi det reduserer graden av innkrysning. Problemet er at det skjer på bekostning av smoltproduksjon i vassdraget. Innkrysning av rømt oppdrettslaks kan derfor være med på å forklare den negative bestandsutviklingen og manglende effekten av iverksatte tiltak, sier Karlsson.
– Dette viser hvor stor trussel rømt oppdrettslaks er for våre villaksbestander. Innkrysning med rømt oppdrettslaks gjør villaksen mindre tilpasningsdyktig for fremtidige miljøforandringer. I tillegg har innkrysningen en umiddelbar negativ effekt på bestandenes produktivitet, fortsetter Karlsson.
Luker ut oppdrettsgenene
Alt eksisterende materiale i genbanken er nå blitt analysert for å luke ut gener med opphav i rømt oppdrettslaks. Med bedre kontroll med opphavet til laksen i genbanken, kan vi forvente at fisken som settes ut er bedre tilpasset miljøet i Vossovassdraget. Det vil igjen føre til at produksjonen av smolt øker.
Den pågående innsatsen med å fange og slepe naturlig produsert smolt fra elva og ut i havet, vil forhåpentligvis også bidra til at flere smolt overlever. Dermed øker antall gytelaks som returnerer til vassdraget.
Kan spore fisk fra genbanken
I de videre genetiske analysene av ungfisk og voksen laks vil det være mulig å spore fisk med opphav i utsettinger fra genbanken. Da kan forskerne sammenligne bidraget fra fiskeutsettinger med naturlig produksjon av laks i vassdraget. I tillegg vil de overvåke innkrysning av rømt oppdrettslaks og effektivt antall gytefisk.
NINA overvåker den genetiske statusen til laksebestanden i Vossovassdraget på oppdrag fra Statsforvalteren i Vestland og Miljødirektoratet, i samarbeid med NORCE. Overvåkningen inkluderer innkrysning av rømt oppdrettslaks og effektivt antall gytefisk. Analysene er basert på både voksen laks og ungfisk.
Les rapporten Vossolaksen – genetisk status 2023
Les mer om NINAs forskning på laksefisk
Kontakt: Sten Karlsson