Forskriften om kapasitetsøkning i havbruksnæringen bør ikke iverksettes. – Ytterligere kapasitetsøkning er uforenlig med myndighetenes egne mål om bevaring av våre laksebestander, sier seniorforsker Torbjørn Forseth i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Både St. prp. 32 (2006-2007) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, samt målene i Regjeringens egen Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring tilsier at volumet i næringen bør reduseres framfor å økes.
Bærekraft overskredet 6-10 ganger
I 2009 står det i størrelsesorden 350 millioner oppdrettslaks i merder i Norge. Ut fra dagens nivå av kjønnsmodne lus (
www.lusedata.no) innebærer dette en lusemengde (kjønnsmodne hunner) på mellom 300 og 500 millioner lus. Dette er 6 til 10 ganger bærekraftig nivå for laksefisk, beregnet ut fra den høyeste tålegrensen til Heuch & Mo (2001). - Selv om næringen skulle lykkes med å bringe gjennomsnittnivåene ned til tiltaksgrensa (0,5 lus) før laksemoltens utvandring våren 2009 vil tålegrensen være overskredet 3,5 ganger, sier Forseth.
Rømt oppdrettsfisk øker trusselen
Til tross for nedgang i rapporterte rømninger er andelen oppdrettsfisk svært høy i mange vassdrag. Sammen med lakselusbelastningen i fjordene utgjør dette en reell trussel om utryddelse av mange bestander. Simuleringer basert på en internasjonalt publisert modell viser for i ei elv med historiske gjennomsnittsinnslag av rømt fisk (20 % fra 1989 til 1997 og 13 % fra 1998 til 2010) fulgt av 60 % innslag i 2011 og 2012 (på grunn høy dødelighet på villsmolt våren 2010), at andelen vill fisk i bestanden raskt synker ned mot 30 % etter to år med høye innslag. Dette vil i effekt kunne medføre at vi taper genetisk unike bestander, slik det har skjedd i Vosso og sannsynligvis også i Opo og Eio i Hardanger.
Ytterligere vekst ikke forsvarlig
Ytterligere kapasitetsøkning i oppdrettsnæringen er uforenlig med myndighetenes egne mål. - En økning av antall oppdrettsfisk vil også forsterke de store problemene for mange sjøaurebestander, sier Forseth. Disse er særlig er utsatt for dødelighet og redusert vekst pga høye påslag av lakselus. Den faglige dokumentasjonen for disse forholdene er overveldende og det er bred enighet i fagmiljøene om at ytterligere vekst i oppdrettsnæringa ikke er bærekraftig (se blant annet Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Rapport nr 1 2009)
Unntaksområdene overbelastet med dagens nivå
Forskriften om kapasitetsøkning angir fire områder som er unntatt fra kapasitetsøkning i 2010. – Kapasiteten bør reduseres i de mest utsatte områdene, sier Forseth. NINA sendte den 18. november en høringsuttalelse på en egen forskrift for Hardangerfjorden (forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden). – Selv med de foreslåtte begrensingene går de viltlevende bestandene av laksefisk i fjorden mot totalutryddelse pga. lakselus og innblanding av rømt oppdrettsfisk, sier Forseth.