49 prosent av de drøyt 3 000 personene som svarte på undersøkelsen i regi av forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) mener at det er fullstendig uakseptabelt å skyte ulv ulovlig, mens 7,8 prosent mener det er fullstendig akseptabelt. Funnene er publisert i artikkelen Loven øst for Glomma (lenke) i Norsk sosiologisk tidsskrift.

Rovdyrforvaltningen har lav troverdighet

Konfliktene rundt forvaltning av ulv har lenge vært synlige, både i den politiske ordvekslingen og ute blant vanlige folk i Norge. I deler av samfunnet har naturforvaltningen, og kanskje særlig rovdyrforvaltningen, svært lav troverdighet.

Ulovlig avliving av ulv er et av elementene i konflikten, og ulveforskere har tidligere beregnet at vel halvparten av dødsfallene i den skandinaviske populasjonen av ulv skyldes ulovlig jakt. NINA-forskerne Olve Krange og Ketil Skogen spurte et representativt utvalg av nordmenn om de mener at det er akseptabelt å skyte ulv ulovlig.

Motstand og mistro

– Kort oppsummert kan vi si at tilbøyeligheten til å akseptere ulovlig ulvejakt har sammenheng med alder, størrelse på eget bosted og generelle motstandsholdninger – som motstand mot innvandring, klimaskepsis, mistro til formell kompetanse og lav tillit til organisasjoner som arbeider med miljø- og natursyn. Om man er jeger, eller har ulv i området der man bor, spiller mindre rolle, sier Krange.

7 704 potensielle informanter ble trukket ut tilfeldig fra GallupPanelet. Det består av mer enn 40 000 nordmenn som har sagt seg villige til å svare på spørreundersøkelser. 3 032 personer besvarte spørreskjemaet. Graden av aksept for å skyte ulv ulovlig ble delt i fem kategorier, fra «Fullstendig uakseptabelt» til «Fullstendig akseptabelt». I tillegg kommer «Vet ikke» som egen kategori.

Hvis verdiene 1 og 2 er uttrykk for oppfatningen om at ulovlig avliving av ulv er uakseptabelt, ser vi at et klart flertall (67 prosent) slutter seg til dette synet. Ser vi svaralternativene 4 og 5 som uttrykk for aksept, aksepterer 16 prosent i større eller mindre grad at ulv skytes ulovlig. Relativt få finner handlingen fullstendig akseptabel, men det er en betydelig gruppe som har svart mellom de to ytterpunktene. En mulig tolkning er at disse mener det avhenger av situasjonen lovbruddet skjer i om det er akseptabelt eller ikke.

Jegere er en uensartet gruppe

Det kan kanskje virke overraskende for mange at aksept for ulovlig avliving av ulv bare har en svak sammenheng med det å ha ulv nær eget bosted eller selv å være jeger.

– Ved nærmere ettertanke er ikke funnet særlig overraskende. Det finnes mer enn 500 000 registrerte jegere her i landet. Et klart flertall av dem er menn, men ellers er jegere en gruppe av svært ulike folk. Vi ser derimot at andelen som kan akseptere ulovlig jakt på ulv synker  jo større sted de bor på, med klart signifikant effekt. Det samme gjelder alder og utdanning, sier Skogen.

Støtter ikke lovbrudd generelt

Forskernes ambisjon har vært å studere hvor mye og i hvilke deler av befolkningen lovbrudd av denne typen oppnår støtte. Henger aksepten for ulovlig jakt sammen med andre og bredere politiske motsetninger som preger det norske samfunnet?

– Vi finner klart større tilbøyelighet for aksept i de delene av befolkningen som også på andre områder stiller seg kritiske til samfunnsutviklingen. Selve lovbruddet, å skyte ulv uten tillatelse fra myndighetene, må sees som handlinger med sterke politiske overtoner. Og det er trolig nettopp det politiske innholdet som gir slike ulovlige handlinger legitimitet, i noen befolkningsgrupper. Dette handler neppe om en generell tilslutning til lovbrudd, sier Krange.

Arbeidet er en del av forskningsprosjektet «Illegal hunting», finansiert av Norges forskningsråd.

Kontakt: Olve Krange
Ketil Skogen

Les mer om prosjektet i rapporten Ulovlig jakt på store rovdyr. Holdninger i befolkningen, lokalsamfunn og blant jegere.

Les artikkelen Loven øst for Glomma i Norsk sosiologisk tidsskrift

• 17 juni 2020
• Tekst: Jørn J. Fremstad
• Antall visninger: 7016