Kraftig torskefiske kan endre resten av fiskesamfunnet. Det viser ny forskning ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forskerne fant at mengden torsk i havet på østkysten av Canada hadde stor effekt på det biologiske mangfoldet.
Torsk er en sentral toppredator (rovdyr) i marine økosystemer. Overfiske og kollaps av torsk har resultert i store endringer i marin biodiversitet utenfor Canada. Foto: Per Eide, Norges sjømatråd.
Overfisket og kollapsen av torskebestandene i nord-vest Atlanteren tidlig på 90-tallet har gitt forskerne en unik mulighet til å se nærmere på hva som skjer i havet når torsken reduseres dramatisk.
Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Animal Ecology.
Endret fiskesamfunnet radikalt
– Studien avdekker at dramatiske nedganger i torskebestandene på østkysten av Canada, på Scotian Shelf, endret fiskesamfunnet radikalt. Flere fiskearter kom til og diversiteten økte. Artssammensetningen endret seg betydelig, og det ble en større heterogenitet i fiskesamfunnet, forklarer Kari Ellingsen, prosjektleder og seniorforsker ved NINA.
Forskerne fant at fiskediversiteten ble påvirket mye mer av endringer i torskebestandene enn av klimatiske forhold.
Påvirker hele økosystemet
Torsk er en toppredator, et rovdyr høyt oppe i hierarkiet i havet, og den lever i stor grad av å spise andre fisk. Når vi driver med kraftig høsting og jakt på toppredatorer, både på land og til vanns, fører dette ofte til en sterk nedgang eller kollaps av slike populasjoner. Dette er historien om torskebestandene i nord-vest Atlanteren et klassisk eksempel på.
– Kraftige fall i antall toppredatorer kan endre økosystem radikalt, og fører gjerne til en endring i hvilke arter som er mest vanlige. Hvordan de andre artene og det biologiske mangfoldet i økosystemet påvirkes, har vi derimot lite kunnskap om i marine systemer, sier Ellingsen.
Viktig med datainnsamling over tid
De langsiktige studiene av fiskesamfunnene på østkysten av Canada før og etter kollapsen i torskebestandene på 90-tallet var mulig å gjennomføre på grunn av god tilgang til omfattende data. Kanadiske myndigheter, ved Canadian Department of Fisheries and Oceans (DFO), startet overvåking av fiskesamfunnene allerede på 70-tallet.
– Slike lange tidsserier av god kvalitet vil bli bare viktigere og viktigere i årene som kommer, når vi ønsker å forstå hvilke effekter klimaendringene og fiskeriene har på vårt viktigste matfat, sier Ellingsen.
Fokus på Barentshavet
Forskerne studerer nå rollen til torsk og klima for det biologiske mangfoldet i sjøområder som er mer nærliggende Norge. Barentshavet er et attraktivt fiskested etter torsk for flere nasjoner.
– I Barentshavet har torskebestanden de senere årene økt, i motsetning til på østkysten av Canada, og det vil være interessant å undersøke hvordan dette påvirker fiskesamfunnene i dette havområdet, sier Ellingsen.
– Klimatiske forhold, som økt sjøtemperatur og redusert isutbredelse, kan også ha stor effekt, blant annet ved at mer varmekjære arter trekker nordover.
– Utviklingen gir oss en mulighet til å teste hvilken effekt endringer i både torskebestandene og klima har for fiskediversitet i ulike økosystemer. Dette vil gi oss en god indikasjon på hvor generelle resultatene fra Canada er, avslutter Ellingsen.
Internasjonalt samarbeid
Studien er et samarbeid mellom NINA, UiT Norges Arktiske Universitet, Bedford Institute of Oceanography i Canada og Massey University i New Zealand.
Forskningen pågår gjennom Forskningsrådsprosjektet FISHDIV, som blant annet søker å finne ut hvordan endringer i torskebestander og klimatiske forhold påvirker biodiversitet i fiskesamfunnene.
I prosjektet er også Havforskningsinstituttet i Bergen og Institute of Marine Fisheries and Oceanography (PINRO, Russland) viktige samarbeidspartnere, som sikrer tilgang til både data og kompetanse fra både den norske og den russiske delen av Barentshavet.
Referanse:
Ellingsen mfl: The role of a dominant predator in shaping biodiversity over space and time in a marine ecosystem, Journal of Animal Ecology, mai 2015, doi: 10.1111/1365-2656.12396.
Kontaktperson i NINA:
Kari Ellingsen, seniorforsker