Klimaendringer fører til at permafrosten, og dermed også palsmyrene i Norge tiner. Ferske overvåkingsdata fra Dovrefjell viser at permafrosten vil tine helt bort i enkelte områder allerede innen få år.
– Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyrene minker. Palsmyrene er derfor regnet som en sterkt truet naturtype i Norge, sier forsker Annika Hofgaard i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Fant raske endringer
En pals er en haug av is som er dekket av torv. Palsene skapes av permafrost som reiser seg over den omliggende myr- eller vannoverflaten.
Overvåkingsprosjektet på palsmyrer i Norge har pågått siden 2004, og naturtypen har siden blitt undersøkt i Troms, Dovre og Finnmark.
Som et ledd i overvåkingen ble Haukskardmyrin og Haugtjørnin på Dovrefjell undersøkt i 2005 og 2010. Dataene herfra viser at det har skjedd raske endringer de siste årene.
– Sammenligninger med vitenskapelig dokumentasjon fra 1970-årene og fra perioden fra 2005 til 2010 viser store endringer både siden 1970-tallet og i løpet av de siste fem årene. Enkelte palser er nesten helt borte, forteller Hofgaard.
Forklaringen på tilbakegangen av dominerende palsformasjoner i begge områdene skyldes hovedsakelig endringer i regionens klima over land tid.
(Saken fortsetter under bildene)
 |
| I de sentrale delene av Haukskardmyrin er forandringene store mellom 2005 (øverst) og 2010. Foto © Annika Hofgaard, NINA. |
Ingen nye palser
Høyden på palsene varierer fra under en meter til flere meter og ha kan et areal på mange hundre kvadratmeter. Palsene i Dovre har en høyde på inntil en til to meter.
– Palsmyrsystemer er meget dynamiske. Dette betyr at nye palser dannes og vokser, samtidig som andre brytes ned over tid. På Dovrefjell er det ikke registrert nye palser i overvåkingsperioden, noe som gjør at naturtypen anses som sterkt truet, forklarer Hofgaard.
Skyldes klimaendringer
Palsområder er svært sårbare for menneskelige aktiviteter som påvirker hydrologiske forhold rundt palsene eller palsoverflatene. Både grøfting og barmarkskjøring kan endre hydrologien.
– De gjenværende palsene på Haukskardmyrin og Haugtjørnin viser imidlertid ingen eller begrensede tegn på skader som følge av menneskelig aktivitet. De dokumenterte forandringene siden 1970-tallet og fra 2005 til 2010 skyldes forandringene over lang tid i regionens klima. Både temperatur og nedbør har økt betraktelig siden 1970-tallet og har ført til den raske nedbrytingen av palser, sier Hofgaard.
Palsmyrene er således en av de få naturtypene vi kan studere hvor det bare er klimaet som forårsaker endringer i det biologiske mangfoldet.
Gir nye utfordringer
Palsmyrene i Norge ligger i den vestre utbredelsesgrensen av den Nord-Eurasiske permafrostregionen. Utviklingen gjør at palsmyrene i dag er karakterisert som en meget truet naturtype i Norge. Effektene av klimaendringer gir således nye utfordringer for naturforvaltningen, i forsøket på å bevare det biologiske mangfoldet.
Palsmyrovervåkingen utføres av NINA på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Neste analyse av området er planlagt til 2015.
Kontaktperson i NINA: