Hva bør vi la stå i fred for at naturen skal gjøre klimajobben for oss? På hvilken arena står kampen om arealene og hvordan skal vi forholde oss til FN-rapportenes mål om gjennomgripende endringer? Det er noen av spørsmålene vi prøver å svare på i den nye podkastserien om bærekraft.
I første episode handler det om hvilke naturtyper det er lurt å "la stå" hvis de skal gjøre en klimajobb for oss.
I tillegg serverer forskerne «Lure løsninger» som er utviklet, og som allerede nå kan bidra til mer bærekraftig bruk av naturen. Podkasten er tilgjengelig i iTunes, Spotify og alle steder der man kan laste ned podkaster. Det går også an å lytte direkte i fra nina.no/podkast
1. La stå!
Første episode handler det om den enkleste - men også vanskeligste klimaløsningen: Å la naturen stå. Skog, myr, tareskog og elvedelta er eksempler på naturtyper som både samler og lagrer store mengder klimagasser, men som også blant annet bidrar til å redusere flom og er hjem for titusen av arter.
Det å la naturen stå, trenger ikke nødvendigvis å bety vern sier forskerne i podcasten, men kan for eksempel bety at skogen får stå lenger før den blir hugget eller at områder blir brukt til fiske og friluftsliv i stedet for å bygge industri eller veier.
Her kan du laste ned og lytte til NINA-forskerne Magni Olsen Kyrkjeeide, Rannveig Jacobsen, Jon Museth og Sigrid Engen i podkasten Naturligvis.
2. Kampen om arealene
Når det er så store fordeler både økonomisk, og for mat- og samfunnssikkerhet å la natur stå, så kan man kanskje spørre hvorfor vi hver dag bygger ned ny natur. Nåde her i Norge og i resten av verden. I episode to forklarer Audun Ruud og Astrid Skrindo hvordan lover og regler fungerer på en måte som ikke tar hensyn til natur. For selv om naturen ikke stopper ved kommunegrensene, så gjør ofte samarbeidet det.
Selv om alle trenger naturen, så er det i dag lite samarbeid mellom sektorene i for eksempel landbruk, samferdsel, forsvar, arbeid, likestilling og så videre. Vi har både Naturmangfoldsloven og Plan og bygningsloven som skal sørge for at vi bruker naturen på en bærekraftig måte, men i prioriteringene mellom natur og andre goder i samfunnet er det nesten alltid naturen som taper, forteller forskerne.
Episoden kan lastes ned der du finner dine podkaster eller i podkastspilleren på www.nina.no.
3. Kan vi forandre systemet?
Så da blir spørsmålet i episode tre: Kan vi forandre oss? Kan vi endre måten vi opererer i samfunnet i Norge og verden slik at vi bruker naturen på en sånn måte at mennesker kan leve godt på kloden i mange generasjoner til?
Både Naturpanelet IPBES og Klimapanelet IPCC, sier at vi må ha gjennomgripende endringer hvis vi skal ha rent vann, mat og luft i årene som kommer. Da må vi sørge for at mindre natur blir bygget ned, og at vi restaurerer mer natur og sørger for at vi ikke utrydder flere arter. Er det mulig?
«Ja», sier NINA-forsker Håkon Stokland. Det blir ikke nødvendigvis så lett, men han mener vi allerede er i gang med å forandre oss. Dessuten påpeker sjefen for SABIMA, Christian Steel, vi faktisk gjort gjennomgripende endringer mange ganger før i menneskets historie, så det er ikke så umulig som man kanskje skulle tro.
Her kan du lytte til episoden med SABIMA-sjef Christian Steel og NINA-forsker Håkon Stokland!
4. Lure løsninger
I forrige episode argumenterer Håkon Stokland for at de største endringene må gjøres på et politisk og statlig nivå. I denne episoden får vi høre ni lure løsninger som politikere, forvaltning og vanlige folk allerede kan begynne å bruke for å bidra til at naturen får gjøre jobben sin.
Vindturbiner kan males for å hindre fugledød, naturrestaurering kan reparere ødelagt natur, miljøDNA kan finne selv de minste artene i naturen så vi vet hva vi har å miste, miljødesign kan bidra til at vi både har en sunn elv og kan produsere vannkraft, og mye mer.
Her får du 9 lure løsninger servert av Dagmar Hagen, Line Sundt-Hansen, Frode Fossøy, Bård Stokke, Trond Simonsen, Torbjørn Forseth og Arnstein Staverløkk.