Samme hai kan stå bak flere ulike angrep på mennesker og være et såkalt «problemindivid». I stedet for masseutslakting av hai etter et haiangrep, anbefaler forskerne mer målrettede tiltak som å fjerne individet.
Tigerhai. Foto: Shutterstock
NINAs forskning på store rovdyr på land tar et skritt ut i havet, når vi deltar i et internasjonalt forskningsprosjekt på hai.
Vi har tidligere studert angrep på mennesker av brunbjørn og ulv i Skandinavia, og leopard i India. Det er bredt akseptert at rovdyrbestander på landjorden av og til kan inneholde «problemindivider» som angriper mennesker flere ganger. Dette fenomenet har aldri blitt demonstrert hos hai, før nå.
Angrep flere ganger
Ved hjelp av bilder av hai som angriper eller viser aggressiv adferd mot mennesker, og DNA-analyser av innsamlet slim fra bittsår etter angrep, har et internasjonalt forskningsteam dokumentert at samme hai gjentatte ganger har bitt eller vist aggresjon mot mennesker.
– For første gang har vi dokumentert at det det finnes såkalte problemindivider hos hai, som står bak gjentatte angrep på mennesker. Det åpner døren for mer målrettede svar på haiangrep enn dagens løsninger som ofte innebærer å drepe alle haier i området. Ved for eksempel å fjerne problemindivider kan vi redusere risikoen for mennesker, samtidig som vi beskytter haibestandene, forklarer John Linnell, seniorforskeren i NINA som har deltatt i studien.
Tre haier med problematisk adferd
Haiangrep på mennesker skjer sjeldent, med cirka 100 rapporterte tilfeller hvert år over hele verden. Under 15 prosent av dem har et dødelig utfall.
I studien som nylig er publisert i Conservation Letters (lenke) viser forskerne til tre ulike haier som hadde problematisk adferd. Alle tre haier tok livet av mennesker.
DNA fra bitt etter haiangrep i det karibiske hav indikerte at en enkelt tigerhai var ansvarlig for to uavhengige angrep. Bildebevis fra Costa Rica bekreftet at en tigerhai utførte flere angrep på mennesker. I det egyptiske Rødehavet, viste bildegjenkjenning at en enslig hvitfinnet hai var involvert i flere aggressive møter med mennesker.
– Alle disse haiene møter kriteriene for å være problemindivider. De hadde uvanlig adferd sammenlignet med resten av populasjonen, de var involvert i gjentatt fiendtlig adferd mot mennesker og beit eller prøvde å bite mennesker i sannsynlige fiendtlige forsøk, forklarer Linnell.
Ikke onde haier
Denne nye kunnskap endrer en tidligere oppfatning om at gjentatte angrep fra hai på mennesker skyldes grusomme haier som har fått smaken på mennesker.
– Problemhaier som angriper flere ganger betyr ikke at det er noe grusomt og ondt med dyret. Haier har en mangfoldig diett og vurderer om nye objekter er potensielle bytter ved å bite i dem. Ellers friske individer som er litt modigere enn andre til å prøvesmake kan da få en positiv opplevelse og begynne å gjenta handlingen. Det utvikles til en problematisk adferd for oss mennesker, forklarer Linnell.
Anbefaler fast prøvetaking av bittsår
Det er ikke kjent hvor mange haiangrep med dødelig utfall som utføres av såkalte problemindivider. Forskerne anbefaler at det tas prøver av bittsår for å bedre forstå viktigheten av dette fenomenet og øke muligheten for å identifisere disse dyrene.
– Vi burde rutinemessig hente inn DNA fra bittsårene etter angrep for å fastslå art og individet som står bak, og for å legge til rette for en mer målrettet forvaltning. Det kan bidra til å avgjøre om selektiv fjerning og ikke-dødelige strategier, som droneovervåking, kan erstatte skadelige, ikke-selektive masseutryddelser som en strategi for å redusere risiko for haiangrep, sier Linnell.
Vil endre forvaltningen
Miljøbevisste forvaltningsalternativer for problemindivider varierer fra å forhindre vannaktiviteter, som for eksempel svømming og surfing i deres leveområder, til å fjerne individet. Forskerne innrømmer at det siste vil bli utfordrende i havet.
– Denne artikkelen er den ferskeste i en serie hvor vi gradvis har bygd opp argumenter og dokumentasjon for å prøve og endre forvaltningen til å bli mer selektiv. Det er ingen tvil om at prosessen underveis har utløst stor kontrovers i haiverdenen, avslutter Linnell.
Les hele artikkelen her:
2024_Clua et al. - First Evidence of Individual Sharks Involved in Multiple Predatory Bites on People
Lenker til tidligere artikler i serien:
Individual shark profiling: An innovative and environmentally responsible approach for selectively managing human fatalities
Selective removal of problem individuals as an environmentally responsible approach for managing shark bites on humans
Kontaktperson i NINA:
John Linnell, seniorforsker i NINA