Tirsdag var statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og Miljødepartementet med Norsk institutt for naturforskning (NINA) ut i Østmarka ved Oslo for å sjekke et viltkamera. På kameraet ventet en skikkelig storfangst; et videoopptak av ulvene i Østmarka i jakt på det som trolig er mus.
Ulvene i Østmarka jakter på noe i gresset. Skjermdump: http://viltkamera.nina.no/
– Dette er unike opptak av ulv, sier en smilende seniorforsker John Odden i NINA om filmopptaket datert 7. juni i år. På filmen kan man tydelig se begge de to gjenværende ulvene i Østmarka. Begge synes å være i god form.
Odden hadde tirsdag med seg statssekretær Lunde i KLD for å sjekke hvilke arter som har beveget seg foran kameraet og blitt fotografert siden sist. De hadde ikke ventet seg et så unikt funn som dette.
Østmarkaulvene på musejakt from NINAforskning on Vimeo.
Video: http://viltkamera.nina.no/
Fortsatt i reviret
– Det er tydelig at ulvene i Østmarka, en hann og ei tispe, fortsatt holder til i reviret, og ikke har vandret ut. Forrige gang vi fanget dem opp på kameraet var 13. april i Lørenskog. Det er gjennom vinteren også jevnlig funnet skit- og hårprøver etter ulvene, sier Odden.
De to ulvene er de som ble igjen av kullet på tre som ble født i reviret våren 2015. En av dem, en hannulv, har siden forlatt reviret og er registrert sammen med tanta i det såkalte Mossereviret. (Lenke til nyhetssak fra Rovdata)
Valpene er som kjent avkom etter en parring mellom far og datter. Den opprinnelige ledertispa i reviret ble skutt i nødverge (lenke til Rovdata.sak) og faren, som var lederhannen i reviret, ble avlivet av dyrevelferdshensyn på grunn av skabb (Lenke til Rovdata-sak).
Fanger opp dyrelivet i skogen
Ulvene ble filmet av et viltkamera som NINA har plassert ut i området for å studere gaupe og andre viltarter. NINA har i løpet av 2016 viltkameraer utplassert i seks studieområder i Norge, fra Troms til Østfold. Sammen med innsamling og DNA-analyser av skit og hår fra dyr, kan viltkameraer være en god metode til å overvåke og forske på ville dyr, uten å være i kontakt med dem.
– Vi mangler i dag et verktøy som kan overvåke sammensetning og utvikling av pattedyrsamfunnet i skogsøkosystemet i årene som kommer. Vi tester derfor om metoden kan brukes til slik langtidsovervåking. Den har potensial til å la oss studere storskala endringer i fordeling, tetthet og bestandsutvikling hos gaupe og andre viltarter, som store og små rovdyr, hjortevilt, hare og andre jaktbare småviltarter. Potensielt også effekter av klimaendringer, fremmede arter og menneskelige forstyrrelser på strukturen i pattedyrsamfunnet, sier Odden.
Lar dyrene være upåvirket
Kamerametoden kan tenkes å supplere og etter hvert kanskje også erstatte tradisjonelle metoder som radiomerking og sporing på snø i områder der snøen uteblir på grunn av et varmere klima. Dyrenes velferd har alltid høyeste prioritet i NINAs forskning, og utvikling av metoder som medfører minst mulig innblanding i dyrenes liv er derfor et satsingsområde.
Arbeidet med kontroll av kameraene gjøres i stor grad av lokale interesserte folk organisert av Norges jeger- og fiskerforbund.
 |
| Kontrollerte viltkamera i Østmarka: (f.v.) Statssekretær Lars Andreas Lunde, NINA-forsker John Odden og Tommy Andersen i Klima- og Miljødepartementet. Foto: Norsk institutt for naturforskning. |
Analyserer skit og hår
Med på besøket i Østmarka tirsdag var også genetiker Øystein Flagstad, som nylig mottok en pris (lenke til nyhetssak) for sitt arbeid med å utvikle DNA-analyser som en metode til å overvåke dyrepopulasjoner. Metodene går ut på å benytte DNA-analyser av materialet som dyrene legger igjen i naturen, som avføring, hår og fjær.
– Innsamling av skit og hår for DNA-analyser er i dag blant annet en viktig metode innen overvåkingen av de store rovdyrene i Norge. Vi gjennomfører årlig DNA-analyser av prøver fra jerv, brunbjørn og ulv og ser at metoden er veldig god og viktig for å samle inn kunnskap om disse artene. Vi jobber også med å utvide anvendelsen av DNA-metoden til å gjelde andre arter, avslutter Flagstad.
Kontaktpersoner i NINA:
John Odden, seniorforsker
Øystein Flagstad, genetiker