«Sjøfugl i Norge» er SEAPOPs årlige rapport om tilstanden i sjøfuglkoloniene langs kysten og på Svalbard og Jan Mayen. Den baserer seg på siste års overvåkingsdata og gir også et innblikk i noen av de nyeste forskningsresultatene som har framkommet gjennom arbeidet med sjøfugl både på og utenfor nøkkellokalitetene den seneste tiden.
Denne ærfuglhunnen har klart å få tre unger ut av reiret, men generelt slet arten med både reproduksjon og bestandstall i Norge i 2019. Foto: Venke Ivarrud/SEAPOP
«Sjøfugl i Norge» oppsummerer resultatene fra 2019-sesongen og presenterer noen av SEAPOPs forskningsresultater.
Denne saken ble først publisert på seapop.no
Laber reproduksjon
Veldig mange norske sjøfuglbestander sliter med variabel og lav hekkesuksess. De pelagiske artene hadde bedre reproduksjon enn de kystbundne artene i 2019, men totalt sett var hekkesesongen dårligere i 2019 enn i 2018. Gråmåke og ærfugl utmerker seg med dårlig reproduksjon i de fleste koloniene der de overvåkes. Havsule og polarmåke, som begge bare overvåkes to steder, var de eneste artene med utelukkende god hekkesuksess i 2019.
Bekymringsfull bestandsutvikling
En stor del av de overvåkede bestandene minket i størrelse fra 2018 til 2019, og det var spesielt ærfugl, krykkje og alke som hadde et dårlig år. Også sett i et lengre perspektiv er utviklingen alarmerende – de fleste norske sjøfuglbestandene har negativ utvikling over siste tiårsperiode. Arten med klarest positiv utvikling er storjo.
Les hele årsbrosjyren: Sjøfugl i Norge 2019
Blant de andre forskningsresultatene vi presenterer i året brosjyre er studier av lomviens svømmetrekk fra Bjørnøya, reirpredasjon hos sildemåke og fritidsbåters forstyrrelse på mytende ærfugl.
Kontakt: Signe Christensen-Dalsgaard