Foto © B. Dervo/NINA
–De siste tiårene har vi sett en kraftig tilbakegang av en rekke sjøfuglarter, sier prosjektleder i NINA Kirstin Fangel. Bifangst er en påvirkningsfaktor som kan ha betydning for bestandene når de svekkes av andre årsaker, men kunnskapsgrunnlaget er svært mangelfullt.
Kjent problemstilling, lite kunnskap
Pågående internasjonalt arbeid har avdekket store kunnskapsmangler på området i Nord-Atlanteren. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanene for Lofoten-Barentshavet og Norskehavet ble det avdekket store kunnskapshull om bifangst også i Norge.
–I dette prosjektet har vi hatt fokus på noen utvalgte fiskerier som peker seg ut med relativt høye nivåer av bifangst av sjøfugl. Våre estimater tyder på at 10 000 – 12 000 sjøfugl omkom årlig i 2009 og 2010 i de fiskeriene vi har kartlagt, opplyser Fangel.
Fiskeriene som inngår i undersøkelsen er torskefiske med garn og line, rognkjeksfiske med garn, blåkveitefiske med garn og line, breiflabbfiske med garn og sjølaksefiske med faststående redskap. Resultatene viser også at det særlig er artene havhest, skarver, teist, lunde og alke som drukner i fiskeredskap, men lomvi er også et potensielt tallrikt, men trolig mer sporadisk offer.
Rødlistearter mest utsatt
Det er åpenbart at bifangst kan ha en effekt på enkelte norske sjøfuglbestander, spesielt på enkelte rødlistearter som allerede opplever negativ bestandsutvikling. Men ifølge Fangel er det for tidlig å si noe om den langsiktige betydningen av dette.
To rødlistearter som er spesielt utsatt i følge undersøkelsen er teist og havhest som er negativt berørt av hvert sitt fiskeri, henholdsvis garnfiske etter rognkjeks og linefiske etter blåkveite.
Hvilken konsekvens dette har for bestandene avhenger ifølge Fangel av flere forhold. Sjøfugl er generelt sårbare for økning i voksendødelighet, for dette er arter som lever lenge og legger forholdsvis få egg. Er det en overvekt av ungfugl som tas som bifangst vil det ha mindre betydning for bestanden enn om det er hekkefugl, sier hun. Kartlegging av bifangst er ennå i startgropa i Norge, og det er et uttalt behov for mer forskning på området.
Fra nybrottsarbeid til omfattende forskning
– Denne rapporten er et nybrottsarbeid innenfor fiskeriforskningen, og resultatene er kun foreløpige anslag, understreker Fangel. Data fra Havforskningsinstituttets referanseflåte understøtter imidlertid funnene fra NINAs kartlegging. Og studien gir en god pekepinn om hvilke fuglearter og fiskerier som er mest utsatt for dette problemet og som bør følges opp med videre forskning.
–Både av hensyn til sjøfuglbestandene og til fiskerinæringas omdømme bør visse fiskerier undersøkes nærmere med tanke på å iverksette tiltak som kan redusere bifangsten. Dette gjelder spesielt linefiske etter blåkveite og garnfiske etter rognkjeks. Vi ser ikke de samme høye nivåene i andre kystfiskerier. Det blir derfor viktig å jobbe målrettet mot nettopp disse fiskeriene for få sikrere data og identifisere mulige tiltak for å redusere bifangst av sjøfugl, avslutter Fangel.
Les mer:
Kontakt:
Kirstin Fangel