Med data fra fem ulike marine økosystemer har forskere nå testet «predator pit»-hypotesen for byttefisk. Ved å undersøke sjøfuglers inntak av fisk og effekten av slik predasjon på dynamikken i fiskebestandene, viste de at fiskedødeligheten som forårsakes av sjøfugl varierer med mengden tilgjengelig fisk.
En lunde bringer sildelarver inn til ungen sin. Foto: Tycho Anker-Nilssen / NINA
Data fra fem land og tre kontinenter
Sjøfugl er vidt utbredte og tallrike predatorer på små pelagiske stimfisk i alle kystnære økosystemer verden over, og de kan ha betydelig innvirkning på lokale bestander av slike fiskearter, som ofte også er mål for kommersielle fiskerier. En internasjonal gruppe forskere har undersøkt i hvilken grad naturlig dødelighet i disse fiskebestandene kan være påvirket av sjøfugl. Ved å koble data på sjøfuglenes antall, diett og energibehov med data på byttedyrenes forekomst og energiinnhold undersøkte de effekten av sjøfuglers konsum på bestander av byttefisk i fem ulike økosystem langs kysten av henholdsvis Norge, Sør-Afrika, Peru, Sverige og Skottland.
Anbefaler grenseverdi for byttedyrmengde
Resultatene fra studien viste at andelen av fiskebestandene som ble konsumert av sjøfugl generelt var lav, men økte kraftig ved lave forekomster av byttefisk. Predasjon fra sjøfugl utgjorde et viktig tilleggs-press på disse byttedyrbestandene når biomassen av fisk sank til under 15-18% av sin høyeste registrerte verdi. Av hensyn til bestandene av byttefisk anbefaler derfor forskerne at man bør holde seg over denne grenseverdien for å unngå behovet for ekstra tiltak i forvaltningen av fiskeriene. Når det gjelder hensynet til sjøfuglenes næringsbehov har en tidligere studie vist at sjøfuglers hekkesuksess ble betydelig svekket allerede når biomassen av byttedyr falt under 33% av maksimumsverdien målt over tid.
Henstilling til fiskeriforvaltningen
Til tross for enkelte tilfeller av svært høye predasjonsrater fant man ikke bevis for at sjøfuglene alene klarte å holde byttedyrbestanden vedvarende nede i noen av de fem økosystemene som ble studert. Studien synliggjør funksjonelle «predator-bytte»-forhold mellom sjøfugl og viktige byttefisk-bestander, og understreker viktigheten av at fiskeriforvaltningen tar økosystemenes tilstand og begrensninger med i beregningen når kvoter skal fastsettes, spesielt i perioder med lav biomasse av byttefisk. En tidligere studie viste at sjøfuglenes hekkesuksess ble kraftig påvirket allerede når byttedyrbestandene falt til under 33% av sine historiske maksimumsnivåer.
Les hele artikkelen: Seabird‐induced natural mortality of forage fish varies with fish abundance: Evidence from five ecosystems
Kontaktperson: Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker i NINA
SEAPOP er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler.