Fiskeriene har blitt mer bærekraftige, og færre sjøfugl tas som bifangst. Vi har fått mindre oljesøl og redusert utslippene av miljøgifter. Så hvorfor sliter fortsatt sjøfuglene?

– Bestandsnedgangen er i mange tilfeller knyttet til næringssvikt og matmangel. Men vi finner ingen enkle sammenhenger mellom tilstanden i de marine økosystemene og endringene som vi nå ser i sjøfuglkoloniene, forklarer Per Fauchald, seniorforsker i NINA.

I en ny rapport beskriver en gruppe sjøfugleksperter og havforskere hvordan endringene i økosystemene påvirker næringsforholdene for sjøfugl, påpeker kunnskapsmangler og skisserer forslag til forvaltningstiltak.

Norske sjøfuglbestander er i endring. Bestandene av lomvi og lunde har de siste 25 årene gått nedover i Norskehavet, men de har samtidig økt i den sørlige delen av Barentshavet. Krykkje har gått kraftig tilbake i hele Nord Atlanteren, og også i de fleste koloniene i Norge. Data fra Fauchald et al. (2015). 

Komplekse sammenhenger

Som de viktigste påvirkningsfaktorene trekker forskerne fram klimaendringer, endringer i fiskeriene, fluktuasjoner i de pelagiske fiskebestandene og endringer i tareskogsystemene.

Et varmere klima har åpenbart stor betydning for de marine økosystemene. Temperaturendringer påvirker økosystemene både direkte og indirekte. Mer overraskende er det kanskje at et mer bærekraftig fiske ikke har bedret situasjonen for sjøfuglene.

De siste tretti årene har flere av de store fiskebestandene vokst. Snarere enn å utgjøre en økt ressurs for sjøfugl, opptrer sild og makrell som næringskonkurrenter. Det kan ha negative konsekvenser for sjøfuglene.

I tillegg vil næringsmangel ofte forsterke den negative effekten av andre stressfaktorer, som forurensing og forstyrrelser. Næringsmangel kan også knyttes til økt predasjon.  Både fordi sultne fugler oftere forlater reiret, og fordi store måkefugl gjerne begynner å jakte annen sjøfugl når tilgangen til fisk forsvinner.

På tilsvarende vis vil de negative effektene av miljøgifter, forurensing og menneskelige forstyrrelser forsterkes når sjøfuglbestandene er næringsstresset. Eksemplene er mange - i sum er det et særdeles komplekst bilde forskerne skisserer.

Forvaltningstiltak på to nivåer

–Endringene i sjøfuglsamfunnene er relatert til storskala økosystemendringer, ofte med komplekse relasjoner til de enkelte bestandene. Det er derfor nødvendig å vurdere forvaltningstiltak på to nivåer, sier Fauchald.

Siden næringsmangel forsterker den negative effekten av andre stressfaktorer kan man forvente en god effekt på lokale bestander ved å rette forvaltningstiltak direkte mot disse. Som for eksempel beskyttelser mot predatorer, verne hekkeplasser og vinterområder, og redusere risikoen for akutt og kronisk forurensing.

I tillegg kommer økosystembaserte tiltak, hvor sjøfuglsamfunnene vurderes som en integrert del av økosystemet.

Kunnskap er nøkkelen til en forsvarlig forvaltning

–Gjennom overvåkingen har vi samlet store mengder data og kunnskap om tilstanden og utviklingen til sjøfugl og de marine økosystemene. Likevel er vi er ennå langt unna å forstå årsakene bak de store endringene som skjer i sjøfuglsamfunnene langs kysten, sier Fauchald. 

I rapporten stiller forskerne en rekke overordnete spørsmål, som på sikt bør kunne besvares av sjøfugl/marin overvåking:

• Hvilken betydning har endringer i predatorsamfunnet for sjøfuglkoloniene, og hva er synergieffektene mellom mattilgang og predasjon?
• Hva er tilstanden til tobis langs norskekysten, og hvordan kan den relateres til endringer i sjøfuglsamfunnene?
• Hvordan påvirker endringer i tareskogene næringsforholdene til kystnære sjøfugl?
• Hvordan påvirker klimaendringer tilgangen til fiskeyngel rundt de store sjøfuglkoloniene i Norskehavet?
• Hvordan påvirker store bestander av makrell og sild i Norskehavet næringsgrunnlaget til sjøfugl?
• Hvordan påvirkes migrerende sjøfugl av endringer i det marine miljøet i overvintringsområdene?
• Hvordan påvirker klimaendringer fordelingen av arktiske og subarktiske næringsnett i Barentshavet og hvordan påvirker dette sjøfuglsamfunnene?

Denne synteserapporten er utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet, i samarbeid med forskere fra Norsk institutt for naturforskning, Universitetet i Tromsø og Havforskningsinstituttet. Arbeidet er koblet til forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Kontakt:

Per Fauchald, seniorforsker i NINA. 

Les mer:

Fauchald, P., Barrett, R. T., Bustnes, J. O., Erikstad, K. E., Nøttestad, L., Skern-Mauritzen, M., Vikebø, F. B. 2015. Sjøfugl og marine økosystemer. Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard. - NINA Rapport 1161. 44 s.

Les også nyhetssak på Miljødirektoratets nettsider.

www.seapop.no

• 3 juli 2015
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 7332