Bifangst av sjøfugl i norske fiskerier er utilsiktet og uønsket. Bestandene av mange sjøfuglarter er sterkt redusert, og for å kunne begrense en av de dødelighetsfaktorene vi kan gjøre noe med, er det viktig at vi lærer mer om hvordan og hvorfor slik bifangst skjer. Heldigvis er forebyggende tiltak mulig.
Teist tatt i rognkjeksgarn. Foto © Kirstin Fangel/NINA
–I Bifangstprosjektet er det gjort inngående studier av bunngarnfisket etter tor¬skefisk, linefisket etter blåkveite og rognkjeksfisket som foregår med garn. Disse fiskeriene ble valgt ut fordi forprosjektet viste at en god del sjøfugl kunne omkomme i de relativt beskjedne blåkveite- og rognkjeksfiskeriene, sier Kirstin Fangel, forsker i NINA og leder for prosjektet.
–Bunngarnfisket etter torskefisk er det klart største kystfiskeriet, derfor var det også naturlig og få mer kunnskap om bifangst i dette fiskeriet for å kunne vurdere de samlede effektene på sjøfuglbestandene, forklarer Fangel.
Det innledende litteraturstudiet viste at internasjonal forskning fram til 2008 primært handlet om bifangst av albatrosser og petreller i linefiske på den sørlige halvkule.
Beregninger utført i et påfølgende forprosjekt tydet på at 11 000 sjøfugl omkom årlig som følge av bifangst i 2009 og 2010. Estimatene ble basert på spørreundersøkelser av kystfiskere som drev fiske etter torsk med garn og line, rognkjeksfiske med garn og blåkveitefiske med garn og line. I tillegg til dette, ble det anslått at sjølaksefisket med faststående redskap kunne ta opp mot 2000 sjøfugl årlig.
Data fra kystreferanseflåten i perioden 2006-2014 indikerer at mellom 4000 og 40 000 sjøfugl omkommer årlig i bunngarnfisket etter torskefisk. Flere sjøfuglarter berøres av dette fisket, men lomvi og havhest dominerer i bifangsten. I blåkveitefisket er havhest dominerende, mens rognkjeksfisket tar mye teist.
Prosjektet som starta i 2008 er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI), og er finansiert av Miljødirektoratet. Vik¬tige data kommer fra HI sin kystreferanseflåte. Prosjektet har en referansegruppe bestående av representanter for Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag, Miljødirektoratet, NINA og HI. En rekke fiskere og lokale feltarbeidere har bistått i pro¬sjektet og skaffet til veie verdifulle data.
Norske sjøfugler i krise
Et rikt fiske og gode sjøfuglbestander er tegn på levende økosystemer. Nær en fjerdedel av alle sjøfuglene som hekker i Europa hører til i norsk farvann. To millioner par sjøfugl hekker langs norskekysten, og ytterligere 3 millioner par finnes på Svalbard og Jan Mayen. Norske farvann er til enhver tid også oppholdssted for store mengder sjøfugl som streifer langt ut over havet fra hekkeplasser i våre naboland. Dette betyr at Norge har et stort forvaltningsansvar for sjøfugl, nasjonalt og internasjonalt. Mange sjøfuglarter har gått betydelig tilbake de siste årene og mange er nå på den såkalte rødlista. Årsakene til tilbakegangen er komplekse, men skyldes trolig storskala økosystemendringer og redusert tilgang på føde, og det er liten grunn til å tro at utilsikta bifangst er en direkte årsak. Den kraftige generelle tilbakegangen gjør imidlertid at det er viktig å redusere de dødelighetsårsakene som en kan gjøre noe med.
Les mer om sjøfuglbestandene: SEAPOP – De første ti årene. Nøkkeldokument 2005-2014
Konstant på jakt etter mat
Havet er matfatet til sjøfuglene, og de er på konstant jakt etter mat. De ulike sjøfuglartene utnytter forskjellige deler av det marine miljøet. Noen arter dykker etter maten, mens andre henter den på overflaten. I hekketiden flyr noen langt ut fra koloniene for å søke næring, mens andre finner det de trenger tett på kolonien. Dette er med på å forklare forskjellene i artenes risiko for å bli tatt som bifangst i ulike fiskeredskaper.
Illustrasjon: Tycho Anker-Nilssen/NINA
Forebyggende tiltak
–Heldigvis er det mulig med forebyggende tiltak, sier prosjektleder Kirstin Fangel. I bunngarn satt grunnere enn 50 meter, øker sannsynligheten for bifangst. Dette gjelder spesielt for fiskeom-rådene i Nord-Troms og Finnmark. Områdemessige reguleringer og bestemmelser om minstedyp for redskapene kan derfor være aktuelle skadeforebyggende tiltak.
–I linefisket etter blåkveite er det i all hovedsak havhest som rammes av bifangst. I vår oppfølgende undersøkelse av dette fisket ble beregningene av bifangsten redusert til mellom 200-600 fugler totalt i perioden 2012-2014. Våre funn viser at svivelkrok i linefisket kan være et effektivt tiltak for å redusere bifangst av sjøfugl. Tidligere stu¬dier i Norge og i andre land viser at skremmeline også er et viktig tiltak, forteller Fangel.
Svivelkrok for blåkveite til venstre og vanlig blåkveitekrok uten svivel til høyre. Foto © Kirstin Fangel/NINA.
Gjenbruk av data
Gjennom bifangstprosjektet er det innsamlet en del døde sjøfugler for nærmere undersøkelser. Fuglene er målt og obdusert blant annet for å bestemme hvilke kjønn og aldersgrupper av de ulike artene som er mest berørt. Ferske, døde fugler har også verdi for å belyse flere andre problemstillinger av høy relevans for forskning og forvaltning, men kan av etiske årsaker sjelden innsamles i betydelige antall. Prosjektet har derfor hele veien lagt til rette for at fuglene blir nyttiggjort også for slike formål, blant annet til analyse av plast i mageinnholdet til havhest.
Mer kunnskap
Bifangst av sjøfugl er kompleks og varierer i tid og rom, og mellom ulike fiskerier og red¬skap. Det er fortsatt mye vi ikke vet og vi anbefaler å fortsette å bygge kunnskapen videre, stein på stein. Kunnskap og forebyggende tiltak er også i økende grad etterspurt som del av miljøsertifisering av fiskeprodukter. Videre forskning og kartlegging av utilsiktet bifangst av sjøfugl de neste årene bør konsentrerer seg om:
- Videreføre datainnsamlingen om bifangst av sjøfugl gjennom Havforskningsinstituttets to referanseflåter (hav og kyst).
- Videreføre datainnsamling i rognkjeksfisket, som har vist høy bifangstrate.
- Effektivisere skremmeliner i kystlinefisket. Design og operasjonell bruk av skremme¬liner i kystlinefisket bør forbedres.
- Kartlegge bifangst i hysefisket med flyteline. Dette er identifisert som et fiske med potensial for betydelig bifangst.
- Forundersøkelse om bifangst av sjøfugl i ruser og teiner ved fangst av leppefisk.
Les mer: NINA Temahefte 64 Utilsiktet bifangst av sjøfugl i norske kystfiskerier med garn og line
Kontaktpersoner:
Kirstin Fangel
Øystein Aas