Et bredt sammensatt lag arbeider nå for å utvikle verktøy som kommunene kan bruke til å synliggjøre naturkunnskap når de skal ta avgjørelser om hvordan arealene skal brukes.
Foto: Juliet Landrø.
Nedbygging og andre endringer i hvordan vi bruker arealene rundt oss er den viktigste påvirkningsfaktoren på naturmangfold. Her har derfor kommunene virkelig muligheter til å utgjøre en positiv forskjell når de legger planer for hvordan arealene i kommunen skal brukes.
Likevel viste en evaluering av arealplanlegging i norske kommuner at naturen ofte taper for andre hensyn. En av hovedgrunnene var at de mangler gode nok verktøy til å vurdere summen av alle virkningene.
– Spørsmålet vi har stilt oss er hvordan vi kan få naturkunnskapen synlig og anvendbar i kommunale beslutningsprosesser, forteller Erik Stange, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Han og NINA-kollega Vegar Bakkestuen deltar i et forsknings og utviklingsprosjekt etablert av KS, hvor Miljødirektoratet, Kommunal- og distriktsdepartementet, fylkeskommunene, forskere og konsulenter samarbeider med kommunene for å videreutvikle areal- og naturregnskap som er til nytte i kommunal planlegging.
Kart viser den samlede belastningen på naturen
I første omgang er hovedfokuset til forskerne i prosjektet å synliggjøre den samlede belastningen av menneskelig aktivitet. Det vil de gjøre gjennom kart som på en tydelig måte formidler til hvilken grad naturen har blitt påvirket av menneskelig aktivitet, og hvordan graden av påvirkning fordeler seg på de økosystemene som finnes i kommunen.
– De utkastene vi har vist fram har blitt møtt med stor begeistring. Vi får tilbakemelding på at kartene er intuitive, og at oppløsningen og detaljgraden er nyttige, forteller Stange.
I dag leveres kart med naturkunnskap fra en rekke ulike aktører som i mange tilfeller unnlater store arealer som ikke ansees for å ha verneverdi. Det er et stort behov for heldekkende kart som kan samle informasjonen på en måte som kan brukes i kommunal planlegging, i tillegg til å også synliggjøre små flekker av hverdagsnatur bedre enn tidligere metoder gjør.
Sterkt lag med KS i førersetet
Stange ser på det som en tillitserklæring at KS er med på laget.
– KS skal ha ros for at de sitter i førersetet for å gjøre naturkunnskapen mer tilgjengelig i kommunenes arbeid, og på et tidlig tidspunkt i beslutningsprosessen til kommuneplanen, sier Stange.
I tillegg til KS, Miljødirektoratet, Kommunal- og distriktsdepartementet og fylkeskommunene, har Stange og kollegene med seg Asplan Viak fra konsulentbransjen.
– Asplan Viak kan mye om utvikling av arealplaner, og hjelper oss med å finne hvordan naturkunnskap kan formidles på en måte som møter behovene for beslutningene som må bli tatt. Til sammen er vi et lag som spiller hverandre gode, sier Stange.
Les mer: Breitt samarbeid for å utvikle areal- og naturreknskap (nettsak fra KS)
Kontakt: Erik Stange