Veier, landbruk og mikro- og minikraftverk er bygget ut i verna elver i hele Norge. Nå skal forskerne i NINA på oppdrag fra NVE kartlegge hvor store inngrep som er gjort og hvilke naturverdier vi egentlig har igjen verna i vassdrag.
Forra i Trøndelag er ett av vassdragene som er verna. Foto: Tonje Aronsen, NINA.
– Det er få vassdrag i Norge som ikke er bygget ut til kraftproduksjon, så de som er igjen representerer viktige verdier for samfunnet, sier prosjektleder Børre Dervo i Norsk institutt for naturforskning, NINA.
Det er over 50 år siden 390 vassdrag først ble vernet for å unngå at de ble bygget ut til vannkraftproduksjon. Hensikten var å beskytte naturverdier og andre verdier som kulturminner og friluftsinteresser i og langs elvene.
– Vi skal blant annet lage et verktøy som kartlegger hvilke verdier som finnes i disse vassdragene, inkludert en måte å måle omfanget av veier, kraftledninger, stier og andre inngrep, sier Dervo.
Skal sjekke om de verna elvene er «representative»
Da elvene ble vernet på 1980- og 90-tallet var mange av de største vassdragene i Norge allerede bygget ut til vannkraft.
– Formålet med vernet var først og fremst å ta vare på et representativt utvalg av vassdragsnaturen i Norge, sier Dervo.
Et viktig kriterium for vernet var uberørt natur. Derfor ligger mange av vassdragene som ble vernet i fjellområder og skog, langt unna byer og tettsteder. I mange av vassdragene er det gjort undersøkelser for å kartlegge artsmangfold, geologiske verdier, urørthet, friluftsliv og kulturmiljø.
– Vi vet egentlig ikke så mye om hvor omfattende inngrepene er i vassdragene og hva som er dagens status på de verdiene som ble kartlagt på vernetidspunktet, sier Dervo.
Forskerne vil derfor bruke en kombinasjon av data fra tidligere rapporter, geologiske kart, feltundersøkelser og modellering for å lage en totalvurdering over hvilke typer vassdrag som er vernet, og hvor store inngrep som er gjort. Den oversikten skal knyttes til digitale kartløsninger og være lett tilgjengelig for forvaltningen og andre interesserte. En viktig del av oppgavene vil også være en evalueringen av ordningen og de rikspolitiske retningslinjene for de verna vassdragene.
– Målet er å få en oversikt over hvilke typer natur vi faktisk har tatt vare på i elvene, og om det er noen naturtyper som er dårlig representert blant de vernede vassdragene, sier Dervo.
Oppdragsgiver er NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat, og oppdraget gjennomføres i samarbeid med Geo-Økologisk forskningsgruppe (GEco) ved Naturhistorisk Museum (UiO) og skal bidra til å videreutvikle kartleggingssystemet Natur i Norge (NiN).
Kontakt:
Børre Dervo, forsker i NINA