News

 

Skånsom bekjempelse av lakseparasitt

Publisert: 8. september 2021
Tekst: Camilla Næss

Forskerne tar i bruk nye metoder i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Et prøveprosjekt med klorbehandling av den nasjonale lakselva Driva har gitt svært gode resultater.

Skånsom bekjempelse av lakseparasitt
Prosjektet har fått god hjelp fra ulike lokale aktører. Her demonstrerer Anne Luise Ribeiro (NIVA) vannprøvetakingsteknikker for medlemmer av Sunndal Jeger og fiskeforening. Foto: Anders Gjørwad Hagen/NIVA.

Forskere fra NIVA, Veterinærinstituttet og NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet prøvd ut en ny metode med storskala klorbehandling som har gitt svært lovende resultater i Driva. Dette er første gang klorbehandling testes i så stor skala. 

Hele elvestrekningen fra fiskesperra og ut i fjorden ble behandlet med klor. Klorforsøket ble gjennomført fra sju doseringsstasjoner i vassdraget, samtidig ble flere store og små sidebekker behandlet. Doseringsanleggene ble kontinuerlig overvåket og justeringer ble gjort fortløpende. I forsøksperioden var klorinnholdet i elva på nivå med drikkevannet flere steder i Norge; konsentrert nok til å ta livet av parasitten, mens andre arter ikke påvirkes i særlig grad.  

God effekt

– Dette var en generalprøve for å teste logistikk, utstyr og effekter av doseringen. Kraftig nedbør ga oss noen uventede utfordringer, men også erfaringer som blir nyttige når vi nå skal justere metodikken, sier Kjetil Olstad, forsker i NINA.  

For å teste effekten av behandlingen ble det plassert ut fiskekar med gyrosmittede laksunger flere steder i elva. Etter en uke behandling var den totale smitten redusert fra 21.000 til 110 parasitter, og etter 11 dagers behandling var fisken fri for gyro. 

Kjetil Olstad (NINA) sjekker gyroinfeksjonen på laksunger før doseringsstart. Foto: Anders Gjørwad Hagen/NIVA.

Kjetil Olstad (NINA) sjekker gyroinfeksjonen på laksunger før doseringsstart. Foto: Anders Gjørwad Hagen/NIVA.

– Vi er veldig fornøyde med å se at vi får så god effekt mot parasitten nedover hele elveløpet, selv med noen dager hvor klorkonsentrasjonen var lavere enn ønsket på grunn av høy vannføring og krevende forhold. Dette forteller oss at metoden kanskje er enda mer robust enn vi så for oss, sier Tobias Holter, avdelingsingeniør i NINA.

Vellykket utprøving av klorbehandling i Driva: i løpet av de to siste ukene i august ble elvestrekningen fra fiskesperra og ut til fjorden behandlet. Her fra doseringsanlegget ved Fale bru. Foto: Anders Gjørwad Hagen/NIVA

Vellykket utprøving av klorbehandling i Driva: i løpet av de to siste ukene i august ble elvestrekningen fra fiskesperra og ut til fjorden behandlet. Her fra doseringsanlegget ved Fale bru. Foto: Anders Gjørwad Hagen/NIVA

Langvarig kamp mot gyro 

Gyrodactylus salaris ble første gang påvist på laksunger i Norge i Lakselva i Misvær i 1975. Siden har lakseparasitten blitt påvist i ytterligere femti norske elver, og ført til at flere lokale laksebestander i norske vassdrag har blitt kritisk truet eller gått tapt. 
Tradisjonelt har rotenon blitt brukt for å bekjempe parasitten. Rotenon tar imidlertid også livet av fisken i vassdraget. Lærdalselva ble friskmeldt i 2017 ved bruk av aluminiumsulfat, en mer skånsom metode som ikke påvirker fisken.

I dag er de fleste vassdragene friskmeldt etter vellykket kjemisk behandling, men parasitten finnes fortsatt i åtte elver fordelt på Drivaregionen og Drammensregionen. 

Tall og erfaringer skal nå bearbeides av prosjektgruppen før Miljødirektoratet får oversendt rapporten og endelige konklusjoner på nyåret. Miljødirektoratet vil avgjøre hva som blir neste skritt for klormetoden og eventuell bruk i Driva.

Mer informasjon:
Les mer om klorprosjektet på NIVAs nettsider
Pressemelding fra Veterinærinstituttet
Les mer om Gyrodactylus salaris 

Kontakt: 
NIVA - Anders Gjørwad Hagen (Prosjektleder)
NINA - Kjetil Olstad 
Veterinærinstituttet - Trude Vrålstad 

Skriv ut
Search for articles
News archive

Archive

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: