Merking og skilting av eksisterende stier rekrutterer nye og uerfarne turfolk, viser studie.
Skilting kan skje også langs helt enkle stier. Her er en selvregisteringskasse ved Kolås i Vestby, før skilting. Foto: Odd Inge Vistad.
Gjensidigestiftelsen har samarbeidet med fylkeskommunene og spyttet i flere millioner kroner til merking og skilting av turruter i hele landet, i et håp om å få nye grupper ut i skog og mark. Men funker det?
Det har en gruppe NINA-forskere nå undersøkt for utvalgte turruter i Brumunddal og Vestby. De har sett på hvor mange som bruker stiene før og etter merking og skilting, samt hvem det er som har tatt stiene i bruk etter tiltakene.
Hovedfunnene er at turrutene ble mer brukt og at det har kommet til en del nye og uerfarne brukere etter at skilting og merking kom på plass. De nye brukerne er dessuten veldig godt fornøyde med tiltakene.
– Funnene gir all grunn til å peke på at dette er gode og viktige tiltak, sier NINA-forsker og prosjektleder Odd Inge Vistad
Tryggere og enklere
Forskerne brukte automatiske tellere og spørreskjema i selvregistreringskasser langs stiene både før og etter at turstiene ble merket og skiltet. I tillegg intervjuet forskerne de turgåerne som anga på spørreskjemaet at de var nye brukere etter at tiltakene ble iverksatt, og som la igjen telefonnummeret sitt.
– De var ikke så mange, men det er et entydig mønster: De er veldig fornøyde. De sa blant annet at de synes det er enklere og tryggere å ta med unger ut på tur etter tiltakene, sier Vistad.
Han forteller at det er mange eksempler på at folk ikke bruker naturen i nærområdet i dag og at det er en del utrygghet ute og går når det gjelder å ferdes i skogen selv om det er i nærmiljøet.
Mer enn bare skilting og merking
I Turskiltprosjektet har en kombinert skilting og merking av eksisterende stier med informasjonstiltak om merkinga og turrutene. Men informasjonen kommer ikke nødvendigvis samtidig, og det er vanskelig å isolere effekten av de enkelte tiltakene, fordi de også inngår i et samspill med flere andre faktorer som kan påvirke bruken av turstiene. I Brumunddal ledet for eksempel stiene til en topp som var inkludert i den kommunale kampanjen «10 topper i Ringsaker», og flere hadde lest om turrutene på kommunens nettsider. I Vestby oppdaget derimot de fleste den nye skiltingen tilfeldig, eller de hadde hørt om merkingen fra venner og familie, da det ikke ble tid til å informere om den nye skiltingen før etterundersøkelsen måtte gjennomføres.
Forskerne peker på at jo flere faktorer som virker positivt sammen, jo bedre effekt vil det enkelte tiltaket ha.
– Det er viktig å tenke mangfold når en skal stimulere for å få folk ut i skogen, og fokusere på flere former for tiltak, understreker Vistad.
Tiltak som virker
Det er ikke nødvendigvis slik at ethvert tiltak langs stien blir opplevd positivt av alle. Mange ønsker at naturen skal være så lite påvirket som mulig, og er ute etter fred, ro og naturopplevelser.
– Men bakgrunnen for turskiltprosjektet er en folkehelsetankegang, at vi må prøve å gjøre noe som når de som ikke går noe særlig på tur og hjelpe de ut, sier Vistad.
Turskiltprosjektet til Gjensidigestiftelsen har derfor hatt særlig fokus på nærmiljø og turgåing.
– Skilting og merking av turruter er ikke en «sesam, sesam» og så knips er alle ute i skogen, men undersøkelsene tyder klart på at det er en form for tiltak som fungerer, og de blir opplevde særlig positivt av de lite erfarne turgåerne som en spesielt vil nå ut til, oppsummerer Vistad.
Les rapporten: Effekter av å skilte og merke en eksisterende turrute. En undersøkelse av Turskilt-prosjekter i Vestby og i Brumunddal
Kontaktperson: Odd Inge Vistad