NINA har sett på mulighetene for en ny, norsk mekanisme for å finansiere restaurering av myr. Det kan komme både natur, klima og investorer til gode.
I Norge ligger myrene som en mosaikk spredt utover landet. De dekker en stor del av landarealet, og forskning tyder på at de kan holde på hele 22 % av alt karbonet som er til lands i Norge! Gjennom årtier har en betydelig andel av myrene blitt drenert til fordel for blant annet jorder, byggefelt og veier. Beregninger basert på nåværende kunnskap viser at de ødelagte myrområdene kan føre til utslipp av 5,5 millioner tonn CO2 årlig. Det er 10 % av de totale norske utslippene. Vi kan oppnå betydelige reduksjoner i karbonutslippene ved å restaurere myr i stor skala, men mangel på finansiering hindrer en storstilt satsing på dette.
– Vi har utredet mulighetene for å utvikle en ny finansieringsmekanisme for restaurering av myr i Norge. Målet er å skape en forretningsmodell for aktører som ønsker å investere i naturrestaurering, forteller NINA-forsker Bart Immerzeel.
En slik mekanisme kan bidra til å øke omfanget av naturrestaurering i Norge. Hvis den blir utformet slik at den også tar hensyn til naturmangfoldet, kan den hjelpe Norge med å oppfylle både klimamålene og målene for naturrestaurering.
Restaurering i bytte mot karbonkreditter
Rapporten omtaler et konsept der private investorer kan få muligheten til å finansiere restaureringsprosjekter. Til gjengjeld får de utbetalt verifiserte karbonkvoter etter at restaureringen er gjennomført. Et lignende system er tatt i bruk i Storbritannia, som nå begynner å føre til betydelige investeringer.
– Studien vår avdekket at både det offentlige og det private er interesserte i å utvikle en slik mekanisme for å bidra til å nå klimamålene.
Mer enn karbon må verdsettes for å unngå grønnvasking
Forskerne understreker imidlertid at det ikke er tilstrekkelig at mekanismen fokuserer på karbonlagring.
– Det er viktig å inkludere andre gevinster enn bare karbonlagring i verdien av kvotene, slik som å forbedre naturmangfoldet. Dette er viktig for å forhindre grønnvasking og skade på økosystemer, sier Immerzeel.
Utfordringer på veien
En av hovedutfordringene er å få tilgang til arealer som kan være aktuelle å restaurere. Plan- og bygningsloven og jordlova legger strenge føringer for arealbruken, og kan legge begrensninger for restaurering av forringede myrområder, selv i tilfeller hvor det ikke er planlagt jordbruksaktivitet på området.
– Det er økende bevissthet om dette, og utsiktene for framtidig restaurering for karbonfangst vil trolig motivere for tiltak som kan gjøre noe med disse hindringene, sier Immerzeel.
En annen utfordring er det brede spekteret av aktører som må bidra for å gjøre denne mekanismen til en suksess: forskning, næringsliv, offentlig forvaltning og sivilsamfunn har alle sine behov, og utformingen og bruken av mekanismen må tilpasses disse.
– De første diskusjonene med de ulike aktørene har vært konstruktive, så de neste trinnene i utviklingen av mekanismen kan bygge videre på dette, sier Immerzeel.
Ønsker å teste mekanismen i praksis
Immerzeel og kollegene ønsker å utvikle et pilotprosjekt for å teste mekanismen i praksis.
– Det vil gi mulighet til å utvikle og teste de elementene som er nødvendige for å etablere en slik metode, og til å teste mulighetene for å bygge mekanismen inn i offentlige natur- og karbonregnskap, forteller Immerzeel.
Kontakt: Bart Immerzeel
Les mer: NINA Report 2303. ARV: The potential for a Norwegian financing mechanism for peatland restoration