Menneskelig aktivitet i kystsonen øker verden over, også i Norge. Havbruk, tarehøsting, fiskeri og økende skipstrafikk er kilder til forstyrrelse og utgjør ulike potensielle trusler mot sjøfugl. Arbeid for å ta vare på sjøfuglenes leveområder er derfor helt nødvendig for artenes overlevelse, og studien vi presenterer her er et viktig bidrag for å styrke sjansene for toppskarven langs norskekysten.

Viktigheten av sjøfuglhabitat

Habitatet som sjøfugl benytter til å finne mat gjennom hekkesesongen er spesielt viktig og beskyttelsesverdig fordi reduksjon av slikt habitat kan påvirke hekkesuksessen. Derfor er det gjerne slik at internasjonale bevaringstiltak fokuserer på beskyttelse av ikke bare koloniene, men også de nærliggende beitehabitatene til sjøs. For å kunne beskytte disse habitatene må man imidlertid først vite hvor de er. GPS-sporing av fugler kan hjelpe i så måte, men det er ikke mulig å spore fugl fra alle koloniene. En ny, men hittil lite brukt tilnærming er å bruke sporingsdata fra en eller flere kolonier til å forutsi beiteområdet til en annen koloni. Denne såkalte modell-overføringsevnen kan nyttes til å identifisere viktige beiteområder rundt kolonier hvor det ikke er mulig å gjennomføre sporingsstudier.

Toppskarv samlet data med GPS

Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) hekker i mange spredte kolonier lang hele den norske kystlinjen. Med mer enn 35 % av den nord-atlantiske bestanden – som er i nedgang i andre europeiske land – har Norge et spesielt ansvar for bevaring og forvaltning av arten. Ved å ta i bruk 2‑10 år med sporingsdata fra fem kolonier langs norskekysten kunne forskere identifisere hvilke habitater hekkende toppskarv brukte når de lette etter mat rundt de respektive koloniene. Data fra 1-4 kolonier ble brukt til å forutsi hvor beiteområdene til den femte kolonien lå. Resultatene av modelleringen ble til sist sammenlignet med faktiske sporingsdata fra den femte kolonien for å teste hvor godt prediksjonen stemte overens med virkeligheten.

Modellerte viktig habitat

Toppskarv fra alle de fem koloniene hadde grunne kystområder (mindre enn 50 meters dyp) innenfor en radius på om lag 20 km fra kolonien som sitt viktigste beitehabitat. For fire av de fem koloniene var det en sterk sammenheng mellom beitelokalitet og forekomst av tareskog. Modell-overføringsevnen var svært høy når data fra fire kolonier ble brukt til å forutsi habitatet rundt den femte kolonien. Studien viser dermed at man ved å bruke et tilstrekkelig stort sporingsdatasett kan oppnå rimelig presis finskala identifisering av viktig beitehabitat rundt skarvekolonier. Disse funnene bidrar til å legge til rette for sårt tiltrengte forvaltningstiltak for det kystnære marine økosystemet som danner livsgrunnlaget for toppskarven.

Les hele artikkelen:

Predicting Foraging Habitat of European Shags - A Multi-Year and Multi-Colony Tracking Approach to Identify Important Areas for Marine Conservation

Kontakt: Nina Dehnhard

• 18 mai 2022
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 2905