Det er langt fra noen enkel sak å fotografere humler. Men det finnes flere triks for deg som ønsker å ta bedre insektbilder.
Humla poserer pyntelig på en blomst rett framfor deg. Men før du har rukket å få fram kameraet har den allerede fløyet. Kjenner du deg igjen? Da bør du fortsette å lese.
–Man blir aldri utlært som humlefotograf, og i tillegg skal man ha litt flaks for å få tatt det perfekte bildet, sier Arnstein Staverløkk.
Staverløkk er overingeniør ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), og står bak mange av de spektakulære humlebildene i boka «Humler i Norge». Han har årelang erfaring med å fotografere insekter, og her deler han sine beste tips.
Det største problemet er at humlene nesten aldri sitter stille og har lett for å gjemme hodet nede i blomsten. Derfor gjelder det å stille forberedt:
Kjenn utstyret ditt
Du trenger ikke all verdens utstyr for å få gode bilder, det viktigste er at du kjenner utstyret ditt. Riktige innstillinger på kameraet er helt avgjørende. Hvis du må bruke tid på å fomle deg frem til de rette innstillingene er øyeblikket som oftest over før du får fokusert. Still inn kameraet på forhånd, da trenger du bare å tenke på fokus og komposisjon når humla kommer.
Bruk raske lukkertider (1/500 sekund og raskere) og middels stor blenderåpning hvis lysforholdene tillater det. Da får du gjerne humlekroppen skarp, mens vingene gir flotte bevegelsesmønstre. Et tips for å få raskere lukkertider er å skru opp ISO-verdien.
Mørk jordhumle. Foto Arnstein Staverløkk
Blitz gir skarpe bilder, men resulterer ofte i stygge reflekser og skygger. Skal du bruke blitz bør du bruke en diffuser for å myke opp lyset. Det kan du lett lage selv av matpapir eller en ugjennomsiktig plastkanne.
Et makroobjektiv er en god investering. Hvilken brennvidde du skal velge på objektivet avhenger mest av egne preferanser. Objektiver med stor brennvidde (for eksempel 105 mm) gir makrobilder på litt lenger avstand. Fordelen er at du i større grad unngår å skremme vekk humla. Du kan fint bruke en 60 mm også, men da må du altså gå nærmere motivet.
Du kan også få gode bilder med et enkelt mobilkamera. Bruk gjerne serieopptaksfunksjonen, da øker du sannsynligheten for å få et blinkskudd betraktelig. Det er også lurt å låse fokus, så unngår du at telefonen begynner å søke selv.
Markhumle fotografert med mobilkamera. Foto Arnstein Staverløkk
Perfekt gråværsaktivitet
En strålende sommerdag er ikke nødvendigvis den beste dagen for fotografering. Faktisk er overskyet vær ofte å foretrekke når du skal fotografere insekter. Det gir et flott, diffust og jevnt lys. Og du unngår harde skygger fra sola. Humlene flyr selv på kjølige dager, også nattestid. Så de dyrebare soldagene kan du nyte på annet vis.
Finn noen blomster som humler liker, og sett deg ned og vent med kameraet klart. Planter med mange blomster, som tyrihjelm eller erteblomster, er som regel et sikkerstikk. Humla går systematisk gjennom alle blomstene, før den flyr videre til neste plante.
Ulike humlearter foretrekker ulike blomster. Så det er lurt å ha litt kunnskap både om villblomster og hageplanter. Humler med lang tunge besøker for eksempel blomster med dype og smale kronrør, som kløver og erteblomster. Mens blåbær, røsslyng og bringebær er attraktive planter for korttungete humler. I tillegg er det mange planter som tiltrekker både kort- og langtungete humler.
En liste over humlevennlige hageplanter finner du i humleboka.
Komposisjon
Hvordan du velger å komponere bildet kommer an på hva du skal bruke bildet til. Skal du artsbestemme en humle ut i fra bildet er det viktig å få fram flest mulig kjennetegn og karaktertrekk. Det gjør du best ved å fotografere fra siden og skrått ovenfra, da får du mest mulig av humla i fokus.
Når du ser på et bilde søker blikket automatisk mot øynene, som trekker deg videre inn i bildet. Derfor er det en god regel at øynene er skarpe, uavhengig om det er dyr, mennesker eller insekter du fotograferer.
En ryddig bakgrunn lar humla spille hovedrollen i bildet. Grasstrå og andre forstyrrende elementer hører ikke hjemme i bildet.
Riktig fokus, og en ryddig komposisjon løfter bildet. Foto Arnstein Staverløkk
Fokusstabling
Til artsillustrasjonene i humleboka har Staverløkk brukt en teknikk som kalles fokusstabling. Det innebærer å sette sammen flere bilder med ulikt fokus til ett skarpt bilde. Det er mulig selv uten de store investeringene, men er tidkrevende. Spesielt interesserte kan lese mer om metoden i boka.
Her har fotografen satt sammen 40 bilder med ulikt fokus til ett skarpt bilde av åkerhumle. Foto Arnstein Staverløkk.
Del gjerne dine humlebilder med oss på instagram!
#humlerinorge @ninaforskning
Les mer i humleboka "Humler i Norge"