I øvre del av Namsenvassdraget lever Europas rareste laksebestand. Denne vesle laksen, som kalles småblank eller namsblank, lever hele livet i elva. Den har en spesiell økologi og genetikk og et levesett som skiller seg helt fra alle andre laksebestander. Vannføringen i deler av Namsen er betydelig redusert på grunn av kraftproduksjon. 

–Vår forskning tyder på at bestanden av dverglaksen er dramatisk redusert, sier Odd Terje Sandlund, forsker ved NINA. I det mangfoldet som tilsammen utgjør arten laks, er småblank en unik enhet som er uerstattelig. 

Sammen med kolleger i NINA og Ole Kristian Berg fra NTNU har Sandlund publisert forskningen i tidsskriftet Ecology and Evolution.

Historisk levning

Småblank oppstod som en følge av landheving på grunn av smelting av store ismasser fra siste istid. Like etter istida sto Namsenfjorden over 100 km lengre inn i Namdalen og fjorden nådde 180 m over dagens havnivå. Med smelting av den tunge isen hevet landet seg og for 9500 år siden ble Trongfossen i Namsen for høy til at oppvandrende laks fra havet kunne passere. Slike fosser ble dannet i mange lakseelver like etter istida, og de fleste steder forsvant laksen ovenfor vandringshinderet.

I en vanlig laksebestand kan hannfisk kjønnsmodnes som elvelevende (parr), mens det er ekstremt sjelden at hunnfisk blir kjønnsmodne uten å ha vandret til matfatene i havet. I Namsen for 9500 år siden må det ha vært fisk av begge kjønn som ble gytemodne i ferskvann og som ga opphav til småblanken.

Småblanken ligner på den norske husmannen, som ofte også var liten av vekst på grunn av magre livsvilkår. Med lav vanntemperatur og dårlige næringsforhold i elva vokser småblanken sakte og lite. Det største individet som er fanget var bare 29 cm lang. I likhet med vanlig laks så lever småblank i strømsterke områder av elva. Disse områdene kan også brukes til vannkraft, energi som i dag kalles  «grønn» eller miljøvennlig i kontrast til energi basert på fossile kilder.

Unik laksefisk

Livssyklusen og leveviset til småblank er ulik andre laksebestander i Europa. Det finnes flere bestander ferskvannslaks, som bleka i Byglandsfjorden på Sørlandet og Vänerlaksen i Vänern i Sverige. Disse lever som vanlig laks, men de bruker innsjøer som oppvekstområde i stedet for havet.

Forskere ved NINA, NTNU og CIGENE har nå publisert genetiske data for småblank som viser at dette også genetisk er en helt særegen type av laks. Genetisk skiller den seg svært mye fra alle andre laksebestander, og forskjellen på småblank og vanlig sjøvandrende laks i Namsen er like stor som forskjellen mellom europeisk og nordamerikansk laks. Vi kjenner ikke til tilsvarende kombinasjon av unike karaktertrekk hos andre virveldyr i Norge.

Bruken av rødlister er et viktig forvaltningsmessig og politisk tiltak for å bevare artsmangfoldet. De fleste arter på den norske rødlista er sjeldne i Norge, men vanligere i andre land. Dersom de skulle forsvinne her kan de gjeninnføres dersom leveområdene er intakte. Eksempler på slike gjeninnføringer er beverens gjenerobring av både Norge og Sverige, gjenutsettingen av havørn i Irland og reetablering av laks i tidligere forsurede Sørlandselver. Gjenutsetting av småblank i Namsen er derimot ikke mulig dersom den skulle bli utryddet. Det finnes ikke noe sted i verden hvor vi kan hente liknende dyr for utsetting.

Trues av kraftutbygging

Rødlista blir åpenbart utilstrekkelig i forbindelse med småblank. Rødlister er strengt bundet til art, mens spesielle bestander eller former av arter som bidrar til mangfoldet innen en art faller helt utenfor. I så måte er definisjonen av essensielle enheter for bevaring i USAs Endangered Species Act (dvs. “distinct population segment”) langt mer relevant for bevaring av spesielt betydningsfullt biologisk mangfold. I USA ville småblank trolig vært definert som en "evolutionary significan unit (ESU) og dermed strengt bevaringsverdig med sin kombinasjon av unike egenskaper. I Norge derimot, trues den av nye kraftutbygginger.

Kraftutbygging er i hovedsak grunnen til at den sterkt reduserte stammen av småblank er mindre robust mot utryddelse. Dammer, terskler og overføring av vann til andre områder innebærer ekstra ødeleggelse av leveforholdene for laks over lange strekninger og de hindrer fiskevandring mellom de ulike delområdene. Robuste bestander med utveksling av individer er endret til små og isolerte delbestander som er sårbare for utryddelse.

Forskerne mener det kreves aktive tiltak for å bevare denne enestående delen av det norske biologiske mangfoldet. I stedet for ytterligere kraftutbygging i Namsen, kreves tiltak som sikrer at denne unike bestanden bevares.  

–Laks er en viktig art i Norge, og som nasjon har vi et særskilt ansvar for å bevare viktige og unike bestander i kjerneområdet for arten. Vannkrafta fra elva Namsen kalles for grønn energi. Dette er en betegnelse som forplikter, avslutter Sandlund.

• Les artikkelen i Ecology and Evolution 

Kontaktinfo NINA: 

• Odd Terje Sandlund
• Sten Karlsson

Kontaktinfo NTNU (Institutt for biologi):

• Ole Kristian Berg 

• 25 april 2014
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 9458