Eksisterende sperregjerder i Nordfjella sone 1 er ikke nok for å hindre rein i å vandre mellom ulike områder. Det viser en ny studie hvor viltkameraer er brukt til å overvåke strekninger med gjerder.
Forskere har undersøkt effekten av sperregjerder langs fylkesveg 50 og riksveg 52 i Nordfjella. Resultatene viser at gjerdene har bidratt til å begrense antallet kryssinger. Foto: NINA Viltkamera
Våren 2016 ble det oppdaget skrantesjuke (CWD) hos ei reinsimle i Nordfjella villreinområde sone 1. Etter at villreinbestanden i sone 1 ble utryddet i 2018 har myndighetenes mål vært å unngå at villrein fra Nordfjella sone 2, eller tamrein fra Filefjell reinlag, beveger seg inn i sone 1 på grunn av faren for miljøsmitte. Ett av tiltakene for å hindre smitte i å spre seg mellom bestander av reinsdyr, var å sette opp sperregjerder langs fylkesveg 50 gjennom Hol og Aurland kommuner og riksveg 52 gjennom Hemsedal og Lærdal kommuner.
I undersøkelsen er effekten av sperregjerdene dokumentert og evaluert, ved hjelp av viltkameraer og måling av snødybde i perioden 2018-2021. I tillegg fikk forskerne tilgang til opplysninger om observasjoner av rein nær gjerdene, og i Nordfjella sone 1, fra Miljødirektoratet (Statens naturoppsyn), Mattilsynet og Filefjell reinlag. Tjue kameraer ble montert på hver av strekningene, og de registrerte totalt 20 000 overvåkingsdøgn.
Observert innenfor gjerdet
I løpet av perioden er rein observert noen ganger innenfor sperregjerdene i Nordfjella sone 1. Disse tilfellene er godt dokumentert, og det dreier seg i hovedsak om mindre flokker eller enkeltdyr som har tatt seg inn rundt endene på gjerdene eller gjennom hull eller svakheter i gjerdet. Disse reinsdyrene er enten blitt drevet ut av Nordfjella sone 1 eller avlivet, med unntak av ei tamreinsimle med kalv som sist ble observert innenfor gjerde (i sone 1) i august 2021. Det er ikke kjent hvor simla og kalven tok veien.
– Gjerdene ble bygget med tanke på å hindre tamrein fra Filefjell og villrein fra Nordfjella sone 2 å bevege seg inn i Nordfjella sone 1, og de har ikke hatt som mål å effektivt hindre andre hjortedyr i å vandre inn i Nordfjella sone 1 fra andre kanter. Viltkameraene har for eksempel dokumentert en hjort som kryper under gjerde i en elv, og en elg som hopper over. Derfor er det som forventet at viltkameraene har fotografert hjortedyr på begge sider av gjerdene. Riktignok med flere observasjoner av elg, hjort og rådyr utenfor enn innenfor, noe som kan tyde på at gjerdene til en viss grad også kan ha begrenset forekomsten av andre hjortedyr i sone 1, sier forsker Lars Rød-Eriksen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Gjerder er ikke alltid ugjennomtrengelige barrierer. Her er en hjort som kryper under gjerdet i en elv fanget opp av viltkamera. Foto: NINA Viltkamera
Gjerder er ikke ugjennomtrengelige barrierer
Gjerdene har ikke fjernet risikoen for at villrein fra Nordfjella sone 2 eller tamrein fra Filefjell reinlag beveger seg inn i Nordfjella sone 1, men har bidratt til å begrense antall kryssinger.
– Undersøkelsen viser at det er umulig å unngå risiko for blanding av rein mellom Nordfjella sone 2, sone 1 og Filefjell kun ved bruk av eksisterende sperregjerder. Slik kunnskap er også relevant nå som det planlegges reetablering av villrein i Nordfjella sone 1, sier prosjektleder og seniorforsker Christer M. Rolandsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Utfordringer med snø, vedlikehold og praktiske detaljer
Kameraovervåking, snømålinger og inspeksjoner antyder at gjerdene kan bidra til å holde rein ute av sone 1, men særlig at mye snø gjennom vinteren reduserer hvor effektive gjerdene er som hinder for rein eller andre større dyr. Utfordringen med nedsnødde gjerder om vinteren er forsøkt løst, for eksempel ved at det på enkelte strekninger er montert forlengere (skjøtestolper) med sperrebånd.
Nedsnødde gjerder er en utfordring vinterstid. Foto: Aron Freyr Gudmundsson
– Vi har ingen data på hvordan disse forlengerne har fungert, men høyere gjerder vil trolig være mer effektive. Også om sommeren har viltkamera og inspeksjoner gjort av Mattilsynet og Aurland fjellstyre dokumentert flere steder hvor gjerdet i perioder har vært ødelagt, eller påpekt utbedringspunkter. Gjerdene vil derfor kreve jevnlig vedlikehold for å fungere som tiltenkt. Alt i alt viser dette at det er utfordrende å bygge gjerder som effektivt hindrer større dyr å krysse mellom områder, og at dette kan være ekstra utfordrende vinterstid i høytliggende fjellområder som Nordfjella, sier Rolandsen.
Kontakt:
Lars Rød-Eriksen
Christer Moe Rolandsen
Les rapporten: Observasjoner av hjortedyr ved sperregjerder langs fylkesveg 50 og riksveg 52 i Nordfjella