– Fisken er roligere og svømmer mindre i stim om natten, sier Knut Andreas Eikland Bækkelie i Norsk institutt for naturforskning.
Han har, sammen med flere forskere i NINA, brukt sommeren på å finne bittesmå fisk fra 0,5 gram til store gjedder på flere kilo. I år har de undersøkt sju nye innsjøer i det store overvåkningsprogrammet for fisk i Norge.
Vet lite om hva som skjuler seg under overflaten
De fleste i Norge har et forhold til noen av de store innsjøene våre, de spiller en viktig rolle i lokal og nasjonal identitet.
Gjende er en brepåvirket og ikonisk fjellsjø som inngikk i årets fiskeundersøkelser. Til høyre i bildet er Besseggen.Foto: Knut Andreas Bækkelie/NINA
Innsjøene brukes blant annet som reservoar for kraftproduksjon, som drikkevannskilde, og som grunnlag for fiske og friluftsliv. Likevel er naturmangfoldet under overflaten i mange tilfelle lite kjent.
I tidligere tider var fisket i de store innsjøene ofte svært viktig for lokal matforsyning og skapte inntekt for mange mennesker. I dag er det fritids-fiske, fiske til husbehov og, i noen tilfeller, næringsfiske som fatter interesse.
Til tross for denne interessen er det mange av de store innsjøene våre som sjelden eller aldri er undersøkt. Dette gjør det vanskelig å påvise endringer i innsjøene, som i sin tur kan føre til at nødvendige tiltak uteblir eller kommer for sent.
Derfor ble det i 2015 satt i gang to store program for å undersøke og overvåke de store innsjøene i Norge. Miljødirektoratet ga NINA og NIVA (Norsk institutt for vannforskning) oppdraget med å undersøke alle de økologiske elementene i innsjøene
Mange av artene i innsjøen er lite kjent, fordi de ikke har vært interessante å fiske. På bildet ei utvokst krøkle som vil sluke en av sine mindre artsfrender. Krøkla er næringsgrunnlaget for storørreten f.eks. i Mjøsa. De er ofte en viktig matkilde for større fisk. Foto: Knut Andreas Bækkelie/NINA
Fra null til 15000 fisk i trål-posen
Det har, tidvis, vært en utfordrende jobb.
– For å få en helhetlig oversikt måtte vi prøve ut metoder for å registrere og fange fisk av ulike størrelser, som lever på forskjellige områder og på ulike dyp i vannet, forteller Bækkelie.
De har prøvd ut fem metoder:
- Garnfiske med oversiktsgarn (forskningsgarn med ulike maskevidder i samme garn)
- Garnfiske med standardgarn satt sammen i serier med ulike maskevidder
- Trål
- Ekkolodd
- Elfiskebåt
– Trålinga foregår ved at vi kjører to båter parallellt som trekker en trål mellom seg, sier Bækkelie.
Det betyr ikke nødvendigvis at de sitter igjen med kilosvis med fisk etter en runde.
– Det er ganske variabelt, og gjenspeiler hvor forskjellig tetthetene kan være. Alt fra ingen fisk på en time tråling, til 20-40 fisk på timen i mer fiskerike ørret og røyevann, sier Bækkelie. I innsjøer med arter som sik og krøkle fanger trålen gjerne hundre eller tusenvis av fisk.
I tillegg til trålen setter de oversiktsgarn på bunnen, fra strandsonen til omkring 50 m dyp. Det er garn som har 12 ulike maskevidder fra 5-55mm og som hovedsakelig blir brukt til forskning.
I noen tilfeller har fangst fra oversiktsgarn blitt sammenlignet med fangst fra standardgarn (én enkelt maskevidde) satt sammen i serier med ulike maskevidder, eller det har blitt fisket med flytegarn for sammenligning med eller erstatning for trål.
De har også gjort forsøk med elektrisk fiske med elfiskebåt i Mjøsa.
– Fordelen med elfiskebåten er at vi kan fange mange arter på kort tid, og at fisken fanges levende slik at vi kan sette dem ut igjen etter at de er registrert og målt, sier Bækkelie. Ulempen er at elfiskebåten bare fanger fisk på grunt vann.
Ulike metoder har ulike fortrinn
Alle metodene har ulike fortrinn og ulemper.
– Ekkolodd gir best informasjon om mengde, og god informasjon om størrelsesfordeling. Men det gir verken biologiske prøver eller direkte informasjon om artsfordeling, og er dårlig egnet for bunnær fisk. For å få biologiske prøver til for eksempel aldersbestemming er fangst nødvendig, sier prosjektleder Karl Øystein Gjelland i NINA.
Garn er enkelt å bruke og kan stort sett settes over alt, men det er noen arter som lettere blir fanget i garnet enn andre. Garn kan derfor gi et svært skeivt bilde av hvilke arter som lever i innsjøen.
– Garn gir kun relativ tetthetsinformasjon, mens ekkolodd, trål og elfiskebåt kan gi mer nøyaktig informasjon om antall fisk per areal eller volum, sier Gjelland.
Sammenlignet med garnfiske er disse metodene også mer krevende i bruk både i form av kvalifisert mannskap og dedikert infrastruktur.
– Tråling er på mange måter den foretrukne fangstmetoden for forskningsfangst både i ferskvann og i sjø, forteller Gjelland.
– Men det lar seg ikke gjøre å tråle i den viktige strandsonen, og heller ikke langs bunnen i kuperte norske innsjøer, sier han.
Med et vitenskapelig ekkolodd kan forskerne beregne tettheten av fisk og kartlegge bunnforholdene. Også ekkoloddkjøringen gjøres i mørket, etter forhåndsbestemte kurser som krysser innsjøen i et sikk-sakkmønster. Analysene og biomassseberegninger gjøres i ettertid. Foto: Karl Ø. Gjelland/NINA
Ekkoene registreres og lagres på en datamaskin og blir analysert i løpet av vinteren. Sammen med trålfangstene, kan ekkostyrkefordelingen på ulike dyp fortelle noe om mengden og størrelsesfordelingen av fiskeartene i de åpne vannmassene i en innsjø.
Alder på fisken kan gi mange svar
Prøver av fisken er viktig for å få kunnskap om alderssammensetningen i fiskebestanden. Forskerne bruker blant annet øresteiner (otolitter), gjellelokk, skulderbein, skjell eller ryggvirvler for å finne ut hvor gammel fisken er.
Når alderen til de enkelte individene er kjent kan forskerne beregne vekst og overlevelsesmønster, og da kan de også vurdere fangsttrykket på bestanden
– Vi tar også biologiske prøver for å undersøke forekomster av miljøgifter i fisk, hva den spiser og fiskens plass i næringskjeden, sier Gjelland.
Det kan være helt ulike artssammensetninger i de ulike innsjøene. Til venstre ser vi gjedde, sik og krøkle fanget i trål i Randsfjorden, til høyre krøkle, laue, brasme og gjørs fanget i overflatetrål i Øyeren. Foto: Knut Andreas Bækkelie og Karl Ø. Gjelland
Overvåker 26 innsjøer over hele landet
Når forskerne setter sine nye funn sammen med historiske data om for eksempel fiske, får de et grunnlag til å si noe om det unike artsmangfoldet i hver enkelt innsjø.
– Vi har til nå undersøkt 26 større innsjøer, med en stor variasjon i næringsrikdom, artsmangfold, høyde over havet og breddegrad, sier Gjelland.
Resultatene om fisk, sammen med data om vannkjemi og annet plante- og dyreliv, gir grunnlag for å vurdere hvordan den økologiske tilstanden er i innsjøene. Dataene vil for mange innsjøer også fungere som en beskrivelse av referansetilstand, som fremtidige endringer kan vurderes opp mot.
– Dette vil også være et grunnlag for videre forskning, og gi oss kunnskap for bedre å forstå hvordan økosystemene i de store innsjøene fungerer, sier han.
Mjøsa og Øyeren stikker seg ut som de mest artsrike av de store innsjøene våre, med over 20 fiskearter, I den andre enden av skalaen finner vi Gjende, med ørret som eneste fiskeart.
Resultatene av arbeidet blir beskrevet i detaljerte fagrapporter. I tillegg blir det laget faktaark for hver enkelt innsjø.
Undersøkelsene 2018 tok for seg følgende innsjøer, faktaark for disse sjøene blir klare i nær framtid:
- Mjøsa
- Krøderen
- Møsvatn
- Altevatnet
- Takvatnet
- Iesjavri
- Stuorajavri
I 2019 er det gjort fiskeundersøkelser i disse innsjøene:
- Randsfjorden
- Tyrifjorden
- Nisser
- Norsjø
- Eikeren
- Gjende
- Tinnsjå
Kontakt: Karl Øystein Gjelland
Mange bidrar til forskninga:
Undersøkelsene er finansiert av Miljødirektoratet og lokale rettighetshavere/regulanter (Statkraft Energi AS, Glommen og Laagens brugseierforening, E-CO Energi AS, Øst-Telemarkens brukseierforening, Otteråens brukseierforening, Sira Kvina kraftselskap AS, Mjøsforbundet) og flere fagmiljøer har bistått til undersøkelsene, blant annet Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ved Universitetet i Oslo, NTNU Vitenskapsmuseet, NORCE LFI, Universitetet i Sørøst-Norge, og UiT Norges arktiske universitet. Andre som har bistått er Statens naturoppsyn, fjellstyrer, regulanter og lokale fiskeforeninger. Fiskeundersøkelsene bidrar også til ØKOSTOR-programmet der NIVA og NINA samarbeider om å undersøke alle økologiske elementer i innsjøene.