Rundt halvparten av nordmenn mener ulovlig jakt på ulv er fullstendig uakseptabelt. Nesten én av ti befinner seg i den andre enden av skalaen. Aksepten for ulovlig jakt ser ut til å henge sammen med visse politiske standpunkter i andre saker.
Død ulv i Åmot. Veterinærinstituttet obduserte ulven og mente den var skutt, men dødsårsaken er omstridt. Foto: Erling Næss, Statens naturoppsyn
Motstanden mot ulovlig ulvejakt er størst blant gruppen jegere, viser spørreundersøkelsen som den ferske rapporten Ulovlig jakt på store rovdyr er basert på. Hensikten har vært å kartlegge holdninger til denne typen kriminalitet i befolkningen generelt, i lokalsamfunn og blant jegere.
Folk fra tre ulike utvalg besvarte et spørreskjema i forbindelse med studien: 3032 personer fra et nasjonalt representativt utvalg av befolkningen, 852 jegere trukket ut fra Jegerregisteret og 680 personer fra noen utvalgte kommuner på landsbygda i ulvesonen.
Ulven mest kontroversiell
– Ulven er mest kontroversiell av de store rovdyrene i norsk natur, og derfor bruker vi mest den som eksempel, sier forsker Olve Krange ved Norsk institutt for naturforskning. Sammen med forskerkollega Ketil Skogen har han skrevet rapporten.
De stilte følgende sentrale spørsmål: «I hvilken grad mener du at det er akseptabelt å skyte ulv ulovlig?» De spurte ga uttrykk for sine meninger på en skala som varierte fra «fullstendig uakseptabelt» til «fullstendig akseptabelt».
I samtlige utvalg var «fullstendig uakseptabelt» det vanligste svaret (49 prosent i befolkningsutvalget, 55 prosent i jegerutvalget og 45 prosent i lokalsamfunnsutvalget). Langt færre mente det var fullstendig akseptabelt (8 prosent i befolkningsutvalget, 7 prosent i jegerutvalget og 12 prosent i lokalsamfunnsutvalget).
Snaut halvparten «ikke avvisende»
– Undersøkelsen viser at det er få som gir sterk støtte til denne formen for kriminalitet. Samtidig er nesten halvparten av de som har svart ikke helt avvisende til at det å skyte ulv ulovlig noen ganger kan være akseptabelt. Det er verd å legge merke til at det er blant jegerne vi finner størst andel som er helt avvisende til ulovlig jakt, forteller Krange.
Forskerne ser også at det er sammenheng mellom hva deltakerne i undersøkelsen generelt mener om ulv, og om de aksepterer at den blir skutt ulovlig. Nesten halvparten (47 prosent) av de som sterkt misliker at vi har ulv i Norge, mener at det er fullstendig akseptabelt å skyte ulv ulovlig. Det samme gjelder bare 3 prosent av de som liker ulven.
Liten tillit til «miljøinstitusjoner»
– Støtten til denne formen for kriminalitet føyer seg inn i et mer generelt mønster, der vi ser at meninger om ulovlig jakt på ulv henger sammen med visse politiske synspunkter i andre saker. De som aksepterer ulovlig jakt er også skeptiske til eliter, innvandrere og global oppvarming, og de har liten tillit til «miljøinstitusjoner» som Miljødirektoratet, Klima og miljødepartementet, forskere og Naturvernforbundet, sier Krange.
Den svenske samfunnsforskeren Erica von Essen har kalt ulovlig ulvejakt for «crime of dissent» – en forbrytelse som skal sende en tydelig melding om uenighet. Forskernes funn tyder på at det også er slik i Norge.
Ulovlig jakt som protest
– Mer enn halvparten av jegerne i utvalget fra Jegerregisteret deler oppfatningen av at ulovlig jakt er protesthandlinger. Bakgrunnen for synet på ulovlig jakt er omtrent de samme blant dem som i befolkningen ellers, men hos jegerne spiller også motivasjonen for å drive jakt en rolle, sier Skogen.
Blant de som oppga at «tradisjon og forvaltning» var viktigste motiv for å drive jakt, var aksept for ulovlig jakt mest utbredt. Sammenlignet med andre jaktrelaterte overtredelser, er dette den som flest jegere ser på som lite alvorlig. Omtrent en femtedel vil ikke rapportere en jaktkamerat for ulovlig ulvejakt, men heller ordne opp selv eller ikke foreta seg noe.
– Mønsteret er det samme som det vi observerte i spørsmålet om det er akseptabelt å skyte ulv ulovlig: De som ikke vil foreta seg noe synes ikke myndighetene tar hensyn til jegeres kunnskaper, de er i større grad politisk fremmedgjort og har liten tillit til miljøinstitusjoner. I tillegg har de oftere lav utdanning, bor oftere på bygda, jakter til dels svært mye, er oftere motivert av tradisjon og forvaltning og er med i miljøer der jakt er viktig, sier Ketil Skogen.
Les rapporten: Ulovlig jakt på store rovdyr. Holdninger i befolkningen, lokalsamfunn og blant jegere
Kontakt:
Olve Krange
Ketil Skogen