Storskarv og mennesker konkurrerer om leppefisk, men ikke torsk og sei
Publisert: 25. august 2021
Tekst: Erlend Lorentzen / SEAPOP
Storskarven er en fiskespisende art som har blitt beskyldt for å ha store negative effekter på lokale fiskebestander. Nylig har forskere fra SEAPOP undersøkt gulpeboller fra storskarv samlet inn langs norskekysten og avdekket at storskarvene spiser like mye leppefisk som fiskeriene fanger.
Den kontinentale underarten av storskarv, også kalt mellomskarv (denne i sin første vinter), spiser hovedsakelig leppefisk, som også er ettertraktet som rensefisk i laksemerder. Foto © Nina Dehnhard
Analyser av storskarvenes diett gir ny innsikt i hvilke fiskearter og aldersgrupper storskarven spiser og hvor mye den konsumerer.
En fiskespesialist
Langs hele norskekysten er storskarven et velkjent syn. Den livnærer seg på tilgjengelige fiskebestander i nærheten av hekkeplassene. I Norge er det to ulike underarter av storskarv. Fra Hordaland og nordover finnes den rent marine, atlantiske underarten carbo, som kun omtales som storskarv. Hekkebestanden av denne var relativt stabil inntil for om lag ti år siden, da den begynte å gå ned. Langs kysten fra Østfold til Rogaland finnes den kontinentale underarten sinensis, som kalles mellomskarv. Mellomskarven ble først funnet hekkende i Norge på midten av 90-tallet, og bestanden har økt etter dette. I det samme tidsrommet har bestanden av kysttorsk i Skagerrak kollapset, og fra 2019 har det vært forbudt å fiske etter torsk i Oslofjorden. Det er spekulert i om mellomskarvens inntog har vært en av årsakene til kollapsen i torskebestanden. For å finne ut om skarvene konkurrerer med fiskeriene har forskerne undersøkt deres diett ved å samle inn gulpeboller med ufordøyde fiskerester i utvalgte hekkekolonier langs norskekysten. Art, størrelse og alder på fisken storskarven utnytter ble så beregnet ved å undersøke otolittene (øresteinene) som ble funnet i gulpebollene.
Den atlantiske underarten av storskarv (her i sommerdrakt) fanger for det meste små årsklasser av torsk og sei. Foto © Tycho Anker-Nilssen
Skarven og fiskeriene fanger like mye leppefisk
For den atlantiske storskarven bestod dietten hovedsakelig av torsk og sei, men mengden fisk den konsumerte utgjorde mindre enn 2 % av den fiskbare bestandens biomasse i Norskehavet og Barentshavet. Storskarven forsynte seg dessuten mest av de yngre fiskegruppene som det ikke fiskes på, og konkurrerer i så måte ikke direkte med fiskerinæringen. For mellomskarven som hekker langs Skagerrakkysten var leppefisk hovedføden. Torsk utgjorde under 10 % av den totale dietten, og dette konsumet tilsvarte kun 6 % av det som fiskes kommersielt. Disse resultatene indikerer tydelig at mellomskarven ikke er årsaken til kollapsen av torsk i Skagerrak. Derimot konkurrerer den med oss mennesker om leppefisken. Fisket etter leppefisk har økt kraftig de siste årene, siden leppefisk brukes som rensefisk i lakseoppdrett. Forskerne fant at mellomskarvene spiser de samme leppefiskartene som fiskenæringen fanger, og de konsumerer også like mye som fiskerinæringen. En slik konkurranse kan føre til betydelige endringer i de kystnære økosystemene. Ytterligere studer bør gjennomføres for å avdekke leppefiskenes bestandsstørrelser og deres økologiske funksjon langs norskekysten, slik at man bedre kan forstå hvordan den samlede belastningen på leppefiskbestandene påvirker både storskarv og andre komponenter i næringskjeden.
Les artikkelen: Fish consumption by great cormorants in Norwegian coastal waters—a human-wildlife conflict for wrasses, but not gadids
Kontakt: Nina Dehnhard