Truede arter av sopp som lever på død ved er ofte brukt til å identifisere områder av skog som er viktige å bevare. Men hva trenger disse artene egentlig? Er lokale faktorer eller landskapet avgjørende, og hvor mye dødt trevirke trenger de?
Granlæger er viktige for truede arter av vedsopp. Foto: Chad Ehlers/Alamy Stock Photo
Forskere ved NINA har, i samarbeid med forskere på flere nordiske universiteter, utført en studie for å finne ut hva tilstedeværelsen av disse soppartene faktisk betyr.
Det viser seg at rødlistete arter av vedsopp trenger både tilstrekkelige mengder død ved lokalt, og mye gammel skog i landskapet rundt, i en radius på minst 100 km.
-Studien vår viser at mye gammel skog i landskapet rundt er svært gunstig, men bare hvis mengden død ved lokalt tilsvarer et volum som i dag bare finnes tilgjengelig i reservater og er 5 ganger så stor som i produksjonsskog, sier Björn Nordén, seniorforsker ved NINA.
For å sikre disse soppartene holder det altså ikke å verne små restområder i et ellers intensivt drevet skoglandskap. I stedet må man sette av store områder (eller mange mindre områder innenfor et landskap) der granskogen får vokse seg gammel.
Lappkjuke er en truet vedsopp. Foto: Tuomo Niemelä
Kontakt: Björn Nordén
Les artikkelen: Nordén J, Åström J, Josefsson T, Blumentrath S, Ovaskainen O, Sverdrup-Thygeson A & Nordén B 2018. At which spatial and temporal scales can fungi indicate habitat connectivity? Ecological Indicators 91: 138–148