Bygging av fisketrapper har lange tradisjoner i Norge mens tiltak for nedvandring av fisk har vært få. Nyere teknologi og forskning har nå gitt muligheter for å gjennomføre tiltak for at fisk også skal kunne vandre trygt ned forbi vannkraftturbiner.
Laboratoriemodell utviklet for å studere varegrinder som hindrer fisk i å svømme inn i kraftverksinntak: Foto: Marcell Szabo-Meszaros/Geir Mogen,NTNU
Rapporten gir vannkraftbransjen og forvaltningen veiledning for å sikre at ål og laksefisk skal kunne fullføre sine vandringer. Bygging av dammer og terskler er en hovedtrussel for fisk som lever i elvene, dette gjelder særlig for arter med lange vandringer, som ål og laksefisk. Vannkraftdammer kan stoppe eller forsinke fisken. I tillegg kan fisk komme inn i vannkraftturbiner og skades eller dø. Laksessmolt og ål på vei til havet er spesielt utsatt fordi fisken som oftest følger hovedvannstrømmen inn i turbinene. I Norge har vi lang erfaring med å bygge gode laksetrapper, og nasjonalt har slike trapper åpnet over 2000 km med nye elvestrekninger for laksen. Laksen er så god til å svømme og klarer seg godt, mens arter som harr, sik, ål og innlandsørret er dårligere til å forsere trapper og fossefall. Her kreves trapper med andre spesifikasjoner.
Ny norsk veileder
I det norske forskningsprosjektet SafePass har NINA sammen med forskere fra SINTEF, NTNU og NORCE LFI over fire år gjennomført feltforsøk, labstudier og strømningsberegninger som har gitt viktige svar på hvordan man kan utforme tiltak for ål og laksefisk som gir sikrere og raskere vandringsmuligheter forbi dammer og kraftverksinntak. I tillegg har prosjektet oppsummert internasjonal kunnskap om hvordan vandringsanlegg for både opp- og nedstrøms fiskevandring skal utformes.
–Jeg er svært glad for at vi nå har fått på plass en egen norsk veileder for sikker, toveis fiskevandring forbi vannkraftanlegg, sier prosjektleder Torbjørn Forseth i NINA.
Mønsterpraksis for fiskevandringer
I rapporten brukes begrepet "Mønsterpraksis" for vandringsanlegg forbi kraftverk. Mønsterpraksis beskriver de beste tilgjengelige tekniske løsningene, basert på den nyeste internasjonale kunnskapen, inkludert resultatene fra SafePass-prosjektet.
–Jeg er spent på hvordan lanseringen av mønsterpraksis for fiskevandringer blir brukt i årene framover. I tillegg gir rapporten og mønsterpraksis muligheter for å produsere fornybar energi som i enda større grad kan kalles miljøvennlig, sier SINTEF-forsker og hovedforfatter Hans-Petter Fjeldstad.
Rapporten er også publisert internasjonalt, i en artikkel som presenteres ved den kommende konferansen Fishpassage2018 i Australia nå i desember. Målet er at resultatene skal tas i bruk i vannkraftanleggene for å redusere fiskens dødelighet til et minimum, samt sikre en raskest mulig vandring forbi vannkraftverk.
–Å tilrettelegge for fri fiskevandring er mulig. Vi viser hvordan med state-of-the-art kunnskap fra hele verden, sier medforfatter Ulrich Pulg fra Uni Research Miljø (nå NORCE).
Se rapporten: Sikker toveis fiskevandring forbi vannkraftverk. Kunnskapsoppdatering og mønsterpraksis. Forfattere: Hans-Petter Fjeldstad, Sintef Energi. Ulrich Pulg, LFI, UNI Research Miljø og Torbjørn Forseth, NINA
Se MFR-artikkel: Safe two-way migration for salmonids and eel past hydropower structures in Europe: a review and recommendations for best-practice solutions
Kontakt:
Torbjørn Forseth, NINA
Hans-Petter Fjeldstad, SINTEF Energi
Ulrich Pulg, NORCE LFI