Merking og gjenfangst gir kunnskap om hvordan langvarig overlevelse av mnemosynesommerfuglen kan sikres.
Mnemosynesommerfuglen er truet og i tilbakegang i flere land i Europa. De største bestandene av denne arten i Norden finnes her i Norge, i noen få og avsidesliggende fjellskråninger på Vestlandet. I Danmark er den utryddet, mens den er i sterk tilbakegang både i Finland og Sverige.
I Norge har arten har vært fredet siden 1989, og ble vurdert som nær truet i henhold til Norsk rødliste for arter 2010.
Sommerfugl med egen handlingsplan
I 2010 fikk mnemosynesommerfuglen en egen handlingsplan for å sikre langvarig overlevelse i Norge, som fylkesmannen i Møre og Romsdal har ansvaret for å følge opp.
– Handlingsplanen gir enestående muligheter til å videreutvikle overvåkingen av denne sommerfuglen. Slik kan vi få nyttig kunnskap om bestanden, sier seniorforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Overvåkingen skal også gi kunnskap om hvilke tiltak som må til for å bevare denne arten, i tillegg til andre arter som lever i lignende miljøer.
Kresen på leveområder
 |
Mnemosynesommerfuglen lever i bratte rasmarker. Øyeskredene, Tafjord.
Foto: Oddvar Hanssen
|
I Norge finnes mnemosynesommerfuglen kun i tilknytning til sørvendte rasmarker i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Disse engskråningene holdes åpne av jevnlige snøskred. Det gjør dem til gode, solrike leveområder med flere blomsterplanter som tilbyr næring til de voksne sommerfuglene.
Dessuten er dette områder hvor det finnes lerkespore, en plante larvene til mnemosynesommerfuglen er helt avhengige av.
– Selv om rasmarkene i relativt liten grad er påvirket av mennesker kan for eksempel gjengroing på grunn av rassikring eller husdyr på beite bidra til at leveområdene endrer seg, sier Ødegaard.
Merker vingene
Nå i slutten av mai fortsetter NINA, i samarbeid med Statens naturoppsyn og Vitenskapsmuseet, kartleggingen av sommerfuglen i Sunndalen, Tafjord, Eikesdalen og indre Sogn. Disse studiene ble startet opp sommeren 2010 som et ledd i oppfølging av handlingsplanen.
Kartleggingen er en gjenopptakelse av en studie fra Sunndalen, hvor over 4 000 individer ble merket hvert år fra 1988 til 2001.
– For å beregne bestanden skriver vi en unik kode på vingene til sommerfuglene vi fanger, før de slippes løs igjen. Ved å se på forholdet mellom merkete og umerkete individer på et senere tidspunkt kan vi gjøre en beregning av hvor mange individer det er, forklarer Ødegaard.
Han regner med at det kan finnes opp mot 10 000 individer i Norge i en god sesong.
Gjenfangst av merkete individer har også gitt mye nyttig informasjon om sommerfuglens levemåte. Blant annet har merking vist at voksne individer kan leve inntil fire uker.